Forsamlingen under dialogmøtet om Regional Transportplan Finnmark 2023-2033 i Tana den 17. januar.
Sunniva Tønsberg Gaski/TFFK
Det var et fullsatt konferanserom ved Tana Hotel & Camping i Tana bru. En forsamling som fikk muligheten til å engasjere seg gjennom medvirkning i arbeidet rundt Regional transportplan Finnmark 2023-2033 som skal sette retning for samferdselspolitikken i Finnmark.
Regional transportplan sendes ut på høring 6. februar.
De inviterte var blant annet kommunene Tana, Gamvik, Karasjok, Lebesby, Sør- Varanger, Nesseby, Vadsø, Vardø, Båtsfjord, Berlevåg, Statens vegvesen, Norges Lastebileier Forbund, NHO og Trygg Trafikk.
Et dialogmøte holdes også i Alta den 19. januar.
Kristin Rajala (Ap), konstituert fylkesråd for samferdsel, i Tana for å holde dialogmøte om Regional transportplan Finnmark 2023-2033.
Sunniva Tønsberg Gaski/TFFK
– Vi som møtes her i dag, vet veldig godt i hvilken del av landet vi befinner oss i. Vår nærhet til Russland, Finland, Sverige og Barentshavet gjør Finnmark svært relevant for dagens situasjon. Verdien av bosetting, forvaltning og suverenitetshevdelse øker, sa hun.
Rajala trakk frem mulighetene regionen har.
– Samtidig vet vi også at vi har mange muligheter her i vår del av landet, og vi har mange industrielle muligheter, som også kan påvirke samferdsel og transport. Et eksempel på det er hydrogensatsing. Her i Tana har vi også Elkem som utvinner mineraler både for å kjøre elbiler langt veiene og for å kunne reise til månen. Et av våre aller største naturgitte fortrinn er selvsagt fisken, der Kyst til marked kommer inn som en viktig faktor for samferdsel, sa den konstituerte fylkesråden.
Rajala avsluttet innledningen sin ved å si at hun gleder seg til å høre innspillene.
– Jeg er veldig glad for at vi har fått med oss både Norges lastebileier-forbund, NHO, Trygg Trafikk og Statens vegvesen i tillegg til dere i kommunene, sa hun.
Divisjonsdirektør for samferdsel, Bjørg Anita Joki, stod for introduksjonen og gikk gjennom fremdriftsplanen for planarbeidet og tok deltakerne gjennom formålet til Regional transportplan for Finnmark 2023-2033.
Les mer om Regional transportplan for Finnmark 2023-2033.
Forventninger, utfordringer, behov og forslag
Tidlig i seansen fikk flere aktører holde en appell om forventninger, utfordringer, behov og forslag til tiltak. Etterpå var det kommunene i Øst-Finnmark sin tur. Les innspillene i grove trekk i nedtrekksmenyene under.
Norges Lastebileier-Forbund v/ regionsjef Odd-Hugo Pedersen, var førstemann ut, og fikk ytret et ønske om å prioritere deler av Fv. 98, samt Fv. 888 og Fv. 890. Andre punkter var døgnhvileplasser, rasteplasser, alternative energikilder m.m.
– En styrking av drift og vedlikehold, spesielt på vinterstid, vil være god medisin for sikker ferdsel, sa regionsjefen.
NHO Arktis v/ regiondirektør Sigrid Ina Simonsen understrekte at det er viktig å sikre god mobilitet for næringsliv og bosetning i hele fylket, og at infrastruktur er et virkemiddel, ikke et mål. Hun refererte til Kunnskapsbankens rapport gjort av Menon Economics med tittel "Næringslivets behov for transportinfrastruktur i Nord-Norge". Analysen ser på hvor aktiviteten i viktige transportintensive næringer i Nord-Norge fremskrives, for å undersøke hvordan dette vil påvirke behovet for transportinfrastruktur i fremtiden
Statens vegvesen v/ seniorrådgiver Maria Haga fokuserte i sitt innlegg om det reduserte økonomiske handlingsrommet for Nasjonal transportplan og at det er et enda trangere nåløye for å bli prioritert. Hun påpekte at det er økt fokus på å ta vare på eksisterende infrastruktur. Når det kommer til samfunnssikkerhet og klima fortalte hun at behovet for gode omkjøringsveger er stort – og at her spiller fylkesvegnettet en sentral rolle.
Trygg Trafikk v/ spesialrådgiver Knut Larsen sa at de er bekymret for at Finnmark ikke har den samme reduksjonen i ulykkestall de siste årene som resten av landet - vi har fortsatt utforkjøringsulykker, møteulykker og ulykker med myke trafikanter som dominerer ulykkesbildet.
En deltaker fra drosjenæringen er var ikke innleggsholder, men tilstede på møtet og ytret bekymring for elbil-parken og den manglende ladeinfrastrukturen i fylket under den åpne dialogen som stod på programmet etter innleggene fra aktører og kommuner. Representant fra Norsk Bobilforening var også tilstede og sa at han gjerne ser for seg involveringen foreningen i enda større grad, da deres medlemmer har god innsikt i ferdsel og servicetilbudene på veiene.
Tana kommune v/ ordfører Helga Pedersen (Ap) innledet med å si at det er lett å forbinde Tana med fiske, landbruk og laks, men at de i all hovedsak sysselsatt av transport, logistikk og varehandel. Hun mener det da er viktig å sluttføre arbeidet med Fylkesvei 98 Tana bru – Seida. Dessuten mangler det gang- og sykkelvei lang Fv. 98 gjennom sentrum.
Gamvik kommune v/ ordfører Alf N. Hansen (SV) ønsker økt satsing på havn, sømløse kolonnetider for å unngå at yrkessjåfører bruker kjøretiden for å vente på kolonne. De er fornøyd med det gode flyrutenettet langs kysten i Øst-Finnmark, men pris er en faktor når det kommer til bruken av dette. Turistene vil på tur ut til kysten, men på grunn av prisene reiser de via andre flyplasser i Finland. Mobildekning er dårlig langs veiene.
Karasjok kommune v/ Ellen Kalstad, enhetsleder ved teknisk enhet, ønsker seg opprusting av Riksvei 92 Gievvdneguoika - Riksgrensen Karigasniemi, da den preges av dårlig standard, forfall og lite vedlikehold. Porsangermoen leir ble også trukket frem, da veiene blir godt brukt som følge av økt militær aktivitet, øvelser, ved leiren. De ser også for seg å etablere rasteplass i forbindelse med ny bru ved Dorvunjarga - Karigasniemi.
Lebesby kommune v/ ordfører Sigurd Rafaelsen (Ap) trakk frem Fv. 98 Ifjor-Lakselv som er en svært viktig vei, da det er mange pendlere, samt næringstransport, på veiene, og ønsker utbedring av veien. Kommunen er også preget av utsatte områder for ras, og ser for seg rassikring av aktuelle veier. De kunne tenke seg gode Flexx-tilbud slik at innbyggerne kan reise tur-retur kommunesenteret (eks. Lebesby - Kjøllefjord - Lebesby).
Sør-Varanger kommune v/ plan- og utviklingssjef, Frans Ove Eriksen ønsker by innkjøringsvei med tunnel fra Strømmen bru og inn til Kirkenes sentrum, dette for å flytte trafikk og støybelastende industri- og næringsliv ut av bykjernen. Han påpekte at det er etterslep vedlikehold av fylkeskommunale veier, her Svanvik- og Pasvikveien.
Nesseby kommune v/ leder av virksomhet for næring, plan og teknisk, Jørn Opdahl, ønsker å realisere Varangebotn som kollektivknutepunkt. Opdahl trekker også frem havnen som bringer inn en del fisk og ønsker seg bedre vei slik at den kan gå trygt ut til Båtsfjord, og spesielt holde veiene åpne på vinterstid. Per i dag er det ikke særlig trygg skolevei langs E75 og håper på dialog med både fylkeskommunen og staten.
Vadsø kommune v/ ordfører Wenche Pedersen (Ap) trakk raskt frem flyprisene og kunne ønske at Finnmark var mer samlet om prisutfordringene og prate om at flybillettpriser i Nord-Norge blir nevnt i Hurdalsplattformen. Pedersen trakk frem at det er regulert for å utvide Vadsø flyplass, og mener fylkeskommunen bør ta med el-fly inn i transportplanen. Hun ønsker seg sømløse korrespondanser ved Kirkenes lufthavn Høybuktmoen, hvor bussene ikke alltid korresponderer og passasjerer går glipp av busstransport. Hun påpeker at langsiktige planer og drømmer om infrastruktur i fylket forutsettes av mer kraft i Øst-Finnmark. Det kom også frem at kommunen ønsker seg sykkelvei utover mot Kiby og en innover fjorden mot Vestre Jakobselv.
Vardø kommune v/ ordfører Ørjan Jensen (MDG) ønsker en skjermingsmolo for innseiling til Vardø havn og utdypning av Svartneshavna med -10 meter. Jensen fortalte at havnene i kommunene ikke er mudret på rundt 40 år og at det er på tide med vedlikeholdsmudring. En ytre molo står på ønskelista, da man har mer og mer ekstremvær og en stor lokal flåte, også mange fremmede båter. Hurtigruten har omtrent 75 kanselleringer ved Vardø havn sitt anløp årlig og en ytre molo kan senke hyppigheten av kanselleringer. Han kunne tenke seg forbedring av Nasjonal turistveg Varanger langs E75, da man har en økning av turistbusser og bobiler, samt veien ut mot Hamningberg, Fv. 8100. Jensen nevnte også el-fly.
Båtsfjord kommune v/ ordfører Lone Johnsen (Sp) ønsker å forlengelse av kai og beredskapssenteret ved Storholmen, oppgradering av flyplass og flyruter herunder daglige flyavganger, bedre koordinering mot Tromsø og Oslo, mulighet for påfyll av drivstoff i Båtsfjord. Ingen rasteplasser for yrkessjåfører eller døgnhvileplass. Bedre ladeinfrastruktur til kjøretøy kom også frem i hennes innlegg.
Berlevåg kommune v/ ordfører Rolf Laupstad (Ap) trakk frem "Kyst til marked"-strategien, og ønsker seg bredere vei, nye bruer mellom Berlevåg og Kongsfjord og rasteplass/snuplass med WC-fasiliteter, sykkel- og gangvei, serviceinfrastruktur som f.eks. døgnhvileplasser, og mener fylkeskommunen skal fortsette arbeidet med å ta over eierskapet til gatelys i fylket. Ny ytre kai er viktig for transport og gods. Skoleelevene i Berlevåg har begrenset med muligheter til å bruke Flexx-bussen på grunn av kapasitetsutfordringer, og foreldre ender med å kjøre barna til skolen. Tunnel mellom Kongsfjord og Båtsfjord ble nevnt.
Oppsummering dialogmøtet
– Takk for alle gode innspill, det er godt med engasjerte kommuner og næringslivsorganisasjoner, sa Rajala.
Hun fortsatte med å si seg enig i at vi har transportutfordringer i Finnmark.
– Vi har tettest bosetting langs riksveg med god standard, og størst verdiskaping langs fylkesveg med varierende standard. Sånn er det, og det er viktig at det ikke bare er folketall som legges til grunn. Næringsutvikling er viktig, sa hun.
Flybillettprisene var en gjenganger hos flere av kommunene.
– Vi er ett fylke som er helt avhengig av både lokale og regionale lufthavner. Lavere flypriser har stor betydning for bo og bli-lyst tiltak. Utfordringen er å finne løsninger og effektive tiltak når flere av disse er kommersielle ruter. Vi må helt klart si noe sammen om FOT-rutene, og at det må innfris på priser, sa den konstituerte fylkesråden.
Ellers oppsummerte hun øvrig tematikk som ble tatt opp under dialogmøtet som innebar dagens sikkerhetssituasjon, klima og klimaløsninger, trafikksikkerhet og ny teknologi.
Divisjon for samferdsel har satt i gang arbeidet med regional transportplan for Finnmark 2023-2033. Regional transportplan utarbeides etter plan- og bygningslovens § 8-1 og skal vedtas av fylkestinget, som er regional planmyndighet. Formålet med RTP Finnmark er å trekke opp den langsiktige transportpolitikken i fylket ut fra nasjonale føringer, og regionale og lokale forventninger. RTP Finnmark skal legge til rette for at innbyggerne og næringslivet sine behov til fremkommelighet, mobilitet og trafikksikkerhet ivaretas. Planen skal gjennom sine mål og strategier bygge opp under lokale, regionale og nasjonale behov og føringer.
Ordfører i Berlevåg, Rolf Laupstad (Ap), under sitt innspill.
Sunniva Tønsberg Gaski/TFFK