– Jeg er stolt over å se tilbake på det vi har fått til i løpet av denne perioden, sa fylkesrådsleder Kristina Torbergsen (Ap) til et samlet fylkesting. TFFK

Her kan du lese talen i sin helhet:

Fylkesordfører, 

12. august, for bare litt over 200 dager siden, trådte fylkesrådet Torbergsen på. Vi vet alle veldig godt hva som var årsaken til at vi var nødt til å sette et nytt fylkesråd. Bjørn Inge Mo var en bauta og ledestjerne, som med sin ro og klokskap klarte å komme overens med alle. Han satte dype spor i oss, og i Troms og Finnmark fylkeskommune. 

Fylkesrådet styrer fortsatt på plattformen «Et sterkt nord», og i tiltredelsen i august trakk jeg som fylkesrådsleder frem tre områder som skulle være fokuset inn i den siste delen av denne perioden.  

• Sikkerhet og trygghet 
• Velferd og arbeid
• Bolyst og bli-lyst 

Dette har vært pilarer jeg har jobbet langs siden da. 

Fylkesrådsleders tale skal fremmes for fylkestinget i Troms og Finnmark for siste gang som sammenslått fylke. Det er en oppgave jeg utfører med stor respekt. 

Fra det rødgrønne fylkesrådet startet dette samarbeidet var vi klar på at vi ønsket å utvikle både Troms og Finnmark, samtidig som vi skal sikre oppdeling. 

Nå står vi på oppløpssida og kan gjøre opp politisk regnskap. 

Jeg er stolt over å se tilbake på det vi har fått til i løpet av denne perioden. 

Vi i nord er et midtpunkt for store utfordringer. I nord og resten av Arktis kommer klimakrisen, energikrisen, befolkningsutviklingen og ikke minst den nye geopolitiske situasjonen i Europa tettere på oss som samfunn. Det bringer med seg et særlig alvor for oss som bor og lever våre liv her. Samtidig er vi den regionen med også de største mulighetene.  

Vårt naboland Russland har gått til krig med sitt naboland Ukraina, og vi ser både en invasjonskrig og kraftkrig utspinne seg nå i Europa.  Det preger også oss i Norge. Vi fordømmer Russlands krigføring mot Ukraina. Vi står i solidaritet med våre venner i Europa. En av konsekvensene er at krafttilgangen til Europa er blitt begrenset, særlig innenfor gass. Det gjør oss som nasjon mer interessant. Når krigen har kommet så tett på oss, har det også åpnet mange nye perspektiver. Mange av dem ubehagelige, og noen av dem gjør at vi må endre oss for å fremdeles være på rett spor.  Mest av alt - Putins hensynsløse angrep på Ukraina er en påminnelse om hvor skjør friheten er og hvor viktig det er å verne om den.  

Det siste året har også skapt et behov for andre prioriteringer i statsbudsjettet. Vi skal ha et godt og sterkt forsvar i landet. Det synes i vår region med økt aktivitet og tilstedeværelse.  

I korte trekk viser statistikk over den demografiske utviklingen at Troms og Finnmark er det fylket i landet med lavest befolkningsvekst i perioden 2018-2022. 

Stabil bosetting, å stabilisere befolkningsutviklingen og snu befolkningsnedgangen i hele fylket, er en viktig faktor i totalberedskapen.  

Troms og Finnmark er et grensefylke. En sentral del av totalforsvaret er sivil befolkning og administrasjon, et næringsliv som er i utvikling og gir muligheter og utdanningstilbud som gjør at ungdommen blir her og ønsker å skape sin fremtid her. Et land som ligger øde, uten lys i husan og hvor håpet om utvikling er borte ligger også mer åpent for en fremmed makt som vil oss vondt. Derfor er vi opptatt av befolkningsutviklingen i nord. Å legge til rette for at den går i riktig retning er en nasjonal oppgave, men det faller på oss, vi som har skoen på, å bidra til å definere hva som skal til. Det er vi som kan finne ut hva konkret som bør gjøres.  

Det at det er nettopp Russland som begår den forferdelige uretten har naturligvis ført til endringer i fylkeskommunens internasjonale arbeid. Mange års samarbeid med Russland er satt på vent. Det må store endringer til dersom det noen gang skal tas opp igjen. Vi kan aldri akseptere at en stormakt invaderer sine naboland, særlig ikke i vår bakgård. Så lenge Russland opptrer som de gjør internasjonalt vil det ikke være aktuelt å bygge videre på folk-til-folk-samarbeidet slik det var. Jeg vil likevel berømme alle de som har brukt store mengder av sitt virke, både som ansatt og på fritiden for å bygge broer mot vår nabo i øst. Det har ikke vært verdiløst, tvert imot. Alle årene med samarbeid har ført til bedre forhold i grenseområdene. Stabilitet i nordområdene er Norges viktigste fredsprosjekt. 

Den nye sikkerhetspolitiske situasjonen preger også de fleste andre sakene vi jobber med. Som fylkeskommune har vi ansvar for mye samfunnskritisk infrastruktur. Også i fylkesrådet har selvsagt ting endret seg siden februar i fjor. Vi tenker annerledes, har en større årvåkenhet og har fokus på å bidra til totalforsvaret, både militært og også som nevnt igjennom bosetting og infrastruktur.  

Transportinfrastruktur er kritisk både i det daglige og i kriser. Lokalt er infrastrukturen viktig for frakt av mennesker, materiell, gods, medisiner, helsetjenester, akuttberedskap, for å nevne noe. Nasjonalt er det viktig for beredskapen vår. 

Fylkesordfører,

Troms og Finnmark har store utfordringer i særlig fylkesvegnettet da det preges av vedlikeholdsetterslep, for lav bæreevne og større klimapåvirkning. I tillegg er det kritisk at våre lokalsamfunn mangler omkjøringsmuligheter når det kommer til riks- og fylkesveg i flere steder i vårt fylke. I stort kan det påpekes at vi har få eller ingen alternative måter til transport når deler av vegnettet stenges, eller andre transportmåter tas ned på grunn av dårlig vær eller lignende. 

Derfor har fylket i denne perioden prioritert oppgradering av fylkesvegnettet. Forsvaret er også en stor bruker av disse vegene.  

NATO vedtok i 2016 syv grunnleggende forventinger til medlemslandenes motstandsdyktighet. Her er «robuste transportsystemer» et av de syv punktene som trekkes fram, og formålet med alle de syv punktene er å styrke systemene og begrense negative konsekvenser i en tenkt krise/krig. Det er et klart behov for å se nærmere på status i Nord-Norge, og hvordan vi i framtiden kan få en tilfredsstillende transportinfrastruktur for både Forsvar og sivilsamfunnet. 

Svensk og finsk medlemskap i NATO kommer til å endre alliansens behov for økt samarbeid i nord, og våre naboland ser viktigheten av jernbane og påkobling til våre havnebyer. Jernbane er i andre land en kritisk infrastruktur for transport av forsvarsmateriell og forsyninger. Skal vi gjøre alvor av økt sikkerhet og tilstedeværelse i nord, må infrastruktur være en del av bildet. Derfor fortsetter fylkesrådet vårt arbeid for realisering av Nord-Norge-banen, og vi følger statens KVU-utredninger tett.  

Fylkesordfører,  

I 2022 fikk vi første smakebit av fylkesvegløftet og hvilken betydning dette kan ha for våre lokalsamfunn.

Fylkesvegløftet er et rødgrønt prosjekt som vil bidra til å skape optimisme og vekst i vår region, og totalt 2 milliarder skal brukes på å ta igjen etterslepet på fylkesvegnettet i Troms. 

Fylkeskommunen investerte totalt 1016 millioner kroner i fylkesvegnettet i Troms i 2022, mer enn noensinne tidligere. I Finnmark investerte vi 200 millioner innenfor samferdsel. Det er god samfunnsutvikling i praksis.   

Det har vært viktige debatter om flypriser i 2022, og det med rette. Fylkestinget sendte en tydelig beskjed om at vi krever en halvering av billettprisene på FOT-rutenettet i kommende anbud, og samtidig krever et rutetilbud som gjør det mulig å bo og leve i vår nordligste region. Opplevelsen i nord er; makspris er blitt fastpris. På de kommersielle strekningene har prisnivået nådd nye høyder, også der må vi finne løsninger som er overkommelige for folk som bor i landets nordligste landsdel.  

Fylkesordfører,

Vi lever i en historisk skjebnetid. Krigen og klimakrisen har fått en kobling mot energikrisen. Disse krisene fører til mange utfordringer, og én av dem vi kjenner veldig på i vårt land og vår landsdel er kraftkrisen. 

Kraftsystemet må ha evne til å kontinuerlig levere elektrisk kraft som slik at vi kan fortsette å bygge samfunn. Vi trenger forsyningssikkerhet, herunder energisikkerhet, effektsikkerhet og driftssikkerhet.

Vi trenger å trygge befolkningen og eksisterende næringsliv i nord om at de er sikret tilgang på tilstrekkelig med kraft og nett til rimelige priser.  

Det er viktig med gode tiltak som kan redusere sårbarhet på kortere sikt, men også styrke robustheten i et lengre tidsperspektiv. Det er store sesongvariasjoner mellom forbruk og produksjon innad i nettregion Nord-Norge. Behovet for import av kraft til regionen varierer med årstider og mellom ulike år. Pr. dags dato er det et lite kraftoverskudd i nord, men dette vil være «spist» opp i løpet av få år. Derfor er det både behov for økt energiproduksjon i vår region og i de områder vi utveksler strøm med sammen med forsterket infrastruktur. Det er forventninger til at staten gjør kapital tilgjengelig for å investere i økt kraftproduksjon i nord. 

Politikk handler om å sikre vår fremtidige velferd, våre arbeidsplasser og våre folk. Vi må ha en politikk som både forener folk og utvikler i nord. Troms og Finnmark er en mulighetens region.

Og spiller vi kortene våre rett, vil vi bevare og skape arbeidsplasser og klare å kvalifisere både våre ungdom og rekvalifisere de som står i arbeid, vil i arbeid og trenger ny kompetanse 

Fylkesordfører, vår ungdom er gull vår viktigste ressurs og er en del av og skal bære fremtidenes velferdsregion. Utdanning er sentralt for utjevningen av sosiale forskjeller i samfunnet. 

Som eier av videregående skoler har vi et stort ansvar for å bygge et lag rundt elevene i vår region.

Ungdommen er framtida, og må inviteres med for å forme sin egen framtid i Troms og Finnmark.

Derfor har det vært viktig for fylkesrådet å satse på den videregående skolen, nye skolebygg, nytt internat på Bardufoss, lærlingplasser og fleksible løp. Vi har innført gratis skolemat, digital helsesykepleier og prosjekt gratis sanitærprodukter i den videregående skolen. Vi vil ha en videregående skole der alle skal få muligheter og brukt sine evner. 

Vi har også ansvar for at det tilbys høyere yrkesfaglig utdanning i samsvar med behovet for kompetanse lokalt, regionalt og nasjonalt.

For å kunne kvalifisere og rekruttere i vår region, må vi ha god dialog med sentrale utdanningsparter i nord. Vi er glade for at vi har Arktis kompetanseforum som fungerer nå godt etter intensjonene og ledes politisk slik at det er kortest mulig veg til der de endelige avgjørelsene tas. Vi er innstilt på at kompetanseforum skal fortsette i sin nåværende form også etter oppdelingen av fylkene. Det tror vi blir en styrke for Troms og Finnmark og det er også et ønske fra forumet selv. Vi tror at på dette punktet så vil det å ha overblikket over både Troms og Finnmark når man sammen skal vurdere utdanningsbehov i framtiden være en fordel.  

Sammen får vi til mye mer enn hver for oss. Det er prosjektet PREPP et godt eksempel på. Der jobber vi sammen med blant andre NAV og KS for å bidra til at voksne innvandrere med svake norskferdigheter kan skaffe seg fagbrev. Det åpner dører til å ta del i felleskapet, og realisere drømmer.  

Fylkesordfører,

Det bekymrer meg at vi har en stor andel unge voksne mellom 20 – 29 år som ikke er tilknyttet til arbeid eller utdanning.

Arbeid er nøkkelen til deltakelse, økonomisk selvstendighet og til å leve frie liv. Dessverre er det mange unge som faller utenfor, og ikke er i arbeid eller utdanning.

Det er for mange unge mennesker som står utenfor og må få en lettere veg inn i fellesskapet.  Når arbeidsledigheten er lav, må vi skru sammen de rette tiltakene og jobbe godt med alle som bidrar inn i dette arbeidet. Troms og Finnmark prøver ut flere ordninger og gjør mye bra, men fylkesordfører, jeg tror ikke vi gjør nok. Vi må gjøre mer av det vi vet fungerer og gi arbeidet en trygg og stabil finansiering. Å investere i våre unge voksne er en av de viktigste prioriteringene vi kan gjøre fremover.  

Unge voksne har fått et rimeligere tannhelsetilbud i vår region. Det er et viktig steg i riktig retning. Vi har en sterk offentlig tannhelsetjeneste, og vi engasjerer oss sterkt i å utdanne og legge til rette for utdanning innenfor tannhelse og spesialiseringer.  

Det pågår mange prosesser innenfor helseområdet i vår region. De prosessene er vi tett på, og vi forventer å bli involvert på de måtene som er naturlig i den prosessen som skal pågå fremover.   

Den viktigste helseberedskapen i vår region er den som finnes tilgjengelig ute i kommunene, ambulansebiler og båter og legevakt. Det er viktig at disse tjenestene ikke bygges ned eller svekkes selv om helikopter og flyberedskapen styrkes.  

Tilgangen til en gode og likeverdige helsetjenester er en forutsetning for å bygge trygge lokalsamfunn og for å legge til rette for vekst og utvikling.

En velfungerende akuttmedisinsk kjede er avgjørende for at vi skal kunne bo i hele regionen og være trygge på at hjelpen kommer når vi trenger den. 

Fylkesordfører,

Vi må bygge en region der det mer attraktiv å bo i nord enn å pendle til nord. Vi trener et krafttak og en felles innsats for å kvalifisere og rekruttere helsepersonell, men også finne de rette grepene for at vårt helsepersonell jobber i faste stillinger i helsevesenet og er til stede i vår region.  

Fylkesordfører,

Et krafttak for samisk språk og kultur kommer ikke av seg selv.

Troms og Finnmark skal være et trygt sted å være seg selv og uttrykke sin identitet og kultur. Inkluderende fellesskap er noe vi alle er ansvarlig for.

Vi er regionen for de tre stammers møte, det forplikter og det gir muligheter. Vår region har fått kventeater som har gitt en ny arena å synligjøre kvensk kultur og bruke det kvenske språket.  

På 6.februar var mitt budskap blant annet at ingen kan gjøre alt, men alle kan gjøre litt. Det gjelder også for vår organisasjon. Det er lang kultur i vår region å bygge opp under vår felles historie og satset på å bygge gode språk- og kulturtilbud.  

Samisk hus har fått sin fødsel. Vi har satt ned et kompetent styre som skal jobbe for å endelig etablere en samisk møteplass i Tromsø, som bidrar til å drifte og utvikle en allmenn kunst- og kulturarena med en tydelig samisk profil. Dette er viktig for Tromsøs innbyggere, og alle andre som kommer innom på sin ferd. Vi har styrket de samiske museum i Finnmark, lager egne læremidler og har samiske ressursskoler. Vi bygger samiske institusjoner og utvikler språksentrene.  

Mobbing, hets og trakassering er uakseptabelt. Dessverre har vi sett alt for mange eksempler på at dette er hverdagen for flere grupper. Enten det gjelder unge samer, skeive eller kvinner i forsvaret.

Jeg vil benytte anledningen til å takke elev- og læreombudet og mobbeombudene våre. Å vise at det er noen som står opp for deg selv om du har møtt motgang er viktig for å bygge tillit og vise at samfunnet verdsetter deg og trenger deg.  

For å skape en attraktiv region å bo, arbeide og drive næringsvirksomhet i har staten hatt ekstra virkemidler i kommunene i Nord-Troms og Finnmark. Tiltakssonen er under evaluering, og vi har så langt vært tydelig i tilbakemeldingene på at det må satses mer, ikke mindre. Regjeringen Støre har allerede i inneværende statsbudsjett økt nedskriving av studielån, og fra august i år innføres det gratis barnehageplasser i hele tiltakssonen. Dette kan være viktige tiltak for å øke bo- og blilyst. Fylkesrådet setter i disse dager ned et eget innspillspanel for å se på de personrettede virkemidlenes effekter nå, og vurdere styrkninger fremover.

Vi mener det er de som har skoen på som sitter med den viktigste kunnskapen om hva som skal til for å skape en attraktiv region å bo, arbeide og drive næringsvirksomhet i. 

Fylkesordfører,

Store ting skal kunne skje på små plasser. Den siste uka har vi vært stolte tilskuere til Finnmarksløpet som skaper en god lenke ved å binde sammen den aktiviteten som finner sted langs formidable 1200 kilometer i Finnmark. Bygder og byer viser seg fram, Finnmark på sitt aller beste. I august er vi vertskap for Arctic Race of Norway. Før, innimellom og etter alt dette er det markedsdager, festivaler, idrettsarrangementer, frivillighetsdager, kinoer, teater og mye mer som skjer. Fylkesrådet prøver å være en støttespiller og god partner for å utvikle alle de samfunnene vi er så glade i og stolt av.   

Fylkesordfører, 

Vi har nå lagt bak oss tre år som sammenslått, og jeg skal ikke legge skjul på at det har vært krevende for organisasjonen med omstillinger og usikkerheter. Vi gikk til valg på å dele opp fylket, og det er vi i ferd med å fullføre. Samtidig har vi både hatt ansvar for å gjøre jobben vår mens vi er samlet, og for å sørge for at de nye fylkene står støtt etter oppdelingen. 

I denne perioden har vi skapt relasjoner og lært av hverandre. Dette er ting vi tar med oss videre når vi nå skal skape de to nye fylkeskommunene. Jeg vil takke alle politikere og ansatte som har vært tålmodig og som står på hver eneste dag for å levere gode vilkår og tjenester til våre innbyggere.  

Fylkesrådet har lagt opp til prosesser hvor Utsyn Troms og #snakkfinnmark skal skape en større plattform for samfunnsdialog i nye Troms og nye Finnmark. Vi skal sørge for at våre nye fylkeskommuner skal være enda mer ekstrovert i stilen. 

Jeg håper på et videre samarbeid selv om vi nå skal gå hvert til vårt. Både Troms og Finnmark er tjent med at vi sammen klarer å finne de gode løsningene sammen til det beste for folk i vår region, på begge sider av Alteidet. 

Fylkesordfører, det har vært et privilegium å få lov å lede dette arbeidet i litt over 200 dager. Jeg håper de siste månedene fremover som Troms og Finnmark bereder grunnen for godt samarbeid for et sterkt nord også etter 1/1-24.   

Takk.