– Ingen er frie før alle er frie

Et regnbueflagg vaier i vinden i Storgata i Tromsø.  - Klikk for stort bildeArctic Pride samler mennesker fra hele Norge, og arrangeres i Tromsø 15. til 21. november. Arctic Pride – Pride for meg handler om at Troms og Finnmark skal være et mangfoldig samfunn med plass til alle, sa fylkesordfører Tarjei Jensen Bech (Ap) under åpningen av Arctic Pride 2021.

Arctic Pride arrangeres i Tromsø 15. til 21. november og fylkesordfører Jensen Bech var invitert til å tale ved den offisielle åpninga av festivalen.

Les hele talen til fylkesordfører Tarjei Jensen Bech (Ap) under.

Kjære alle sammen

Jeg er glad for at Arctic Pride finner sted etter et år med pandemi. Pride for meg handler om at Troms og Finnmark skal være et mangfoldig samfunn med plass til alle. At man skal få lov til å elske den man vil uten å oppleve hat og diskriminering. Det handler om menneskeverd og likeverd.

  • Fordi vi vet at fortsatt opplever skeive hat og diskriminering også i Troms og Finnmark. Fortsatt så er det sånn at:
  • Hver femte nordmann synes det er ubehagelig å se homofile og lesbiske kysse eller klemme
  • Hver fjerde nordmann synes det er verre å se homofile enn heterofile kysse eller klemme
  • Det er store forskjeller mellom kjønn: menn synes det er langt verre å se homofil kjærlighet enn det kvinner gjør
  • 1 av 6 menn svarer at de har flyttet seg for å skape større avstand til en homofil mann
  • Seks prosent av befolkningen mener homofile ikke bør få elske den de vil

Vi ser at i Europa så angripes skeives rettigheter av stater. I Polen innfører man homofrie byer. Og vi skal ikke så langt vekk fra Kirkenes og mot øst før skeives rettigheter er ikke eksisterende.

Det er også folk i Troms og Finnmark som kommer med nedrige angrep på skeives rettigheter. Det minner meg på at kampen ikke er over. Vi skal ikke ta for gitt at skeive har det bra i Norge. Det finnes krefter der ute som spiller på det samme hatet som vi ser i Polen og Ungarn. I nordnorsk debatt og i andre aviser i Troms og Finnmark. Kampen er ikke over.

Og fortsatt er det sånn at «jævla homo» er et av de vanligste skjellsordene i norske skolegårder. Vi har fortsatt en vei og gå.

Derfor trenger vi Pride. For å bryte murer. For å skape forståelse. Og for å sette dagsorden på skeives rettigheter. Mye er bra i Norge og i Troms og Finnmark. Men mye kan bli bedre.

Derfor er jeg stolt over at fotballaget Indrefjord IL fra min hjemby Hammerfest spille med regnbuenummer på drakten sine. For å markere at fotball er for alle. Det er et lite skritt i den store sammenheng, men kan være et stort skritt for enkeltpersoner og bety alt. For meg handler det om menneskeverd at du er like mye verdt uansett hva du trur på, hvilken legning du har eller bare er deg selv. Så skal du ha friheten til å leve det livet du vil. Frihet til å elske den man vil.

Det e viktig at vi som er heterofil også e med på kampen. Skeive skal ikke stå alene. Også fylkeskommunen har et ansvar for å bidra til mer aksept og mer mangfold. Vi har ansvar for ansatte og elever i videregående skole og skape trygge rammer for elever og ansatte. I tillegg til at vi selvsagt har et ansvar å skape aksept og toleranse i hele fylket.

For meg handler det om at ingen er frie før alle er frie.

Og det er sant som Macklemore har sagt:

«I might not be the same But that's not important

No freedom 'til we're equal

Damn right I support it».

Til slutt vil jeg fortelle om en av de flotteste og beste menneskene jeg har kjent, Tore Eikeland. Kunnskapsrik, en fantastisk debattant og taler og han skapte begeistring overalt hvor han var. Tore var åpen homofil. Jeg er helt sikker på at Tore en dag ville blitt statsminister, kanskje også den første åpne skeive. Slik ble det aldri. En julidag i 2011 ble Tore Eikeland skutt og drept på kjærlighetsstien på Utøya.

Jeg mista en venn. Norge fikk aldri Tore som statsminister. Arbeiderpartiet mistet en av sine største politiske talenter noensinne. Og vi alle mistet et bra medmenneske.

Et år før 22. juli 2011 reiste Tore til Uganda. Da skrev han noe vakkert som jeg føler passer fint å avslutte med i dag og forteller hvem Tore var 1 år før 22. juli 2011 reiste Tore til Uganda. Da skrev han noe vakkert som jeg føler passer fint å avslutte med i dag og forteller hvem Tore var.

 «Det kan være på sin plass å spørre seg hvor mye av den korte tiden en har på jorden en vil bruke på å frykte det fremmede og rase over medmennesker. Og hvor mye vil en bruke på å gjøre livet lysere for andre og bidra til at alle får det bra. La oss leve for hverandre!»

Tore ble bare 21 år gammel og fikk sammen med 77 andre et alt for kort liv. Men Tores ånd og kampen for kjærlighet, et mangfoldig og tolerant Norge og en verden uten hat lever videre.

Gratulerer med dagen. Lykke til med Arctic Pride!

Til toppen