– Denne kuren inkluderer ulike klimalindrende tiltak og virkemidler, men slik fylkesrådet ser det vil enkelte av dem kunne medføre betydelige bivirkninger for Troms og Finnmark, sier Karin Eriksen (Sp), fylkesråd for næring og kompetanse.

Redusere klimautslipp

Klimakur er et kunnskapsgrunnlag hvor formålet er å belyse mulige tiltak for å redusere klimautslipp. Fylkesrådet i Troms og Finnmark vedtok denne uka høringsuttalelse til direktoratets Klimakur 2030.

Vedtakspunktene i høringsuttalelsen kan oppsummeres som følger:

Fylkesrådet vil spesielt framheve betydninga av at hydrogensatsinga løftes opp og får en sentral rolle i det grønne skiftet. Det er derfor viktig at potensialet og omfanget som ligger i grønn fornybar hydrogen fra Berlevåg blir utredet og tatt inn i kunnskapsgrunnlaget. Fylkesrådet har stor tro på hydrogen som god medisin for det grønne skiftet.

Negativt for jordbruk og reindrift

Klimakur 2030 foreslår en storstilt overgang fra rødt kjøtt til plantebasert produksjon. Fylkesrådet mener at en slik overgang kan bli en bitter pille å svelge for Troms og Finnmark, da den vil ha svært stor negativ påvirkning på jordbruket og reindrifta i regionen. Fylkesrådet kan derfor ikke stille seg bak dette tiltaket.

– På sikt vil en overgang av denne typen kunne få negative følger også for andre næringer og samfunnsutvikling for øvrig i regionen, sier Eriksen (Sp).

Skogproduksjon

Fylkesrådet mener det må iverksettes tiltak i skogbruket som forhindrer avskoging, men som sørger for en ambisjonsrik påskoging på gjengroingsarealer. Høyest mulig skogproduksjon på de eksisterende arealene er viktig. Det må derfor stilles midler til rådighet til å optimalisere skogproduksjonen og CO2-opptaket på norske skogarealer.

Jernbane

Dagens transportinfrastruktur både på sjø og land er i mindre grad tilpasset utslippsfri transport i den nordligste regionen av landet.

– Jernbane er fraværende i hele regionen. Fylkesrådet er derfor klar på at tiltak i den nordligste regionen må tilpasses til faktiske forhold slik at særlig gods, men også folk, kan fraktes utslippsfritt, heter det i vedtaket.

Flere tiltak

Fylkesrådet er positiv til økt bærekraftig mobilitet som et tiltak for å redusere utslipp. Det er i denne sammenhengen imidlertid behov for revisjon av lovverk og finansieringsordninger. En større nasjonal satsing på bypakkeløsninger og byvekstavtaler bør også inngå som en mobilitetsløsning. Fylkesrådet mener det også er særlig behov for å se nærmere på effekten av bompenger/veiprising og parkeringsreglement knyttet til byvekstavtalene.

Fra sentralt hold bør det etter fylkesrådets mening utarbeides insentiver for grønne anskaffelser ved kommunale og fylkeskommunale innkjøp.

I arbeidet med å redusere utslipp vil fylkesrådet argumentere for nødvendigheten av at forvaltning av overskuddsmasser kommer med i kommunens planer, og at dette kommer tidlig inn i kommunens planprosesser. Potensialet for karbonopptak bør ifølge fylkesrådet utnyttes i en da sterkere grad, for eksempel gjennom akvakultur i form av dyrking av makroalger eller bygging med tre.

Forskning i nord

Innsatsen på forskning og utvikling på klimaområdet må ifølge fylkesrådet styrkes betydelig i og for forhold i den nordlige landsdel. Fylkesrådet er av den oppfatning at kommuner og fylkeskommuner bør få mer forutsigbare rammer for klimaarbeidet gjennom å styrke finansieringen og regelverket på lokalt nivå. Klima- og miljøledelse i kommunene bør styrkes.

– Virkemiddelapparatet bør ha en «distriktsfaktor» som gjør at også de mer perifere fylker og kommuner har økonomisk mulighet til å gjennomføre klimatiltak, er signalet fra Troms og Finnmark, sier Karin Eriksen (Sp).