Her kan du lese hele talen:

Innledningsvis vil jeg takke for invitasjonen til å si noe om fylkeskommunens samfunnsutviklerrolle.

Fylkesrådet utgått fra AP, SP og SV i Troms og Finnmark styrer etter plattformen et sterkt nord. Den politiske plattformen beskriver nøye hva vi ønsker for vår region.

Samtidig som vi har tro og er optimistisk på Nord Norges vegne, er det noen bekymringer jeg må dele med dere.

Den nye fylkeskommunen Troms og Finnmark er tre ganger større enn Viken i areal, men har 1/5 av innbyggerne. Det sier seg selv - vi har noen særskilte utfordringer med et tynt befolkningsgrunnlag. Selv med tidvis økt politisk oppmerksomhet mot nord, har den forventet befolkningsveksten uteblitt.

Dette bekymrer oss, både ut i fra et utviklingsperspektiv, men også ut i fra at Øst-Finnmark begynner å bli tynt befolket. I et sikkerhetspolitisk perspektiv har det aldri vært så viktig med livskraftige samfunn i Øst-Finnmark.

Det har vært en sentraliseringsbølge under ulike regjeringer som har ført til at byene har vokst, og i nord ser vi at der utdanningsinstitusjonene er, har det vært stor befolkningsøkning. Mens, der primærnæringene rådet, har det vært en tilbakegang.

Min påstand er at klarer vi ikke å beholde folk og få tilflyttere til oss i nord, vil nasjonen Norge miste en viktig brikke til velferdsutviklingen.

Det er mange som har forsøkt å forklare hvorfor vi har utfordringer. Nord Norge har vært omspunnet av myter, og gjennom årtier har man lagd ulike karakteristikker om late nordlendinger, mindre begavet og mer grov i kjeften enn folk flest.

Historiene om nordlendingens inntog til hovedstaden er de fleste kjent med - fra mellomkrigstiden og ut på 1960-tallet, var det attraktivt å skaffe seg hushjelp, ektefelle og leietaker. Men ikke hvis personen var nordlending. Da var det ikke lenger interessant. Nordlendingen steg i status utover 60-tallet når nye nasjonaliteter kom til landet.

Videre har primærnæringa vært gjennom en enorm omstilling, maskiner tok over for hender og folk måtte finne nye levebrød. Samfunnet klarte ikke i tilstrekkelig grad å gi nytt arbeid, og folk måtte søke seg bort. Vi er et filialisert samfunn, og skulle gjerne sett å ha større næringsmotorer med hovedkontor i nord.

I den senere tid har ungdom i nord blitt kritisert for dårlige skoleresultat og gjennomføringsgrad. Det fremheves i nasjonale statistikker at ikke alle i nord når opp i de teoretiske fagene. Men, jeg tror vi skal snu på det - tilbyr vi en skole som treffer våre ungdoms historie, interesserer og kompetanse? Dette er noe jeg skal komme tilbake til.

Men for oss som bor her, for oss som har påtatt oss politiske oppgaver, så hadde vi ikke gjort det om det ikke hadde vyer for fremtiden.

Om vi ikke hadde tro på at det går an å samfunnsutvikle vår region, hadde vi ikke dannet et politisk prosjekt.

I Troms og Finnmarkskommune skal det være plass til alle, nye som gamle innbyggere. Vi vil gjerne bli flere.

Vårt viktigste og sterkeste verktøy i nord er å være eier av de videregående skolene i Troms og Finnmark. Ungdom er vår viktigste ressurs og kapital. For oss er samfunnsutvikling mer enn nytt næringsliv. Det er også å utvikle og ta vare på den kompetansen som allerede er her. Det gjelder både ungdom som søker utdanning og bedrifter i omstilling.

Vi vet at flere av våre ungdommer ikke treffer på sitt utdanningsvalg i den videregående skolen. For mange havner utenfor. For mange ungdommer får ikke fullført sin utdanning. For mange ungdommer får ikke ta del i yrkeslivet. Det er mangel på læreplasser, og her vil jeg komme med en invitasjon og oppfordring til næringsliv og kommuner.

Vi må gå sammen og tilby nok læreplasser. Fylkeskommunen skal ta en større andel lærlinger, men dette er et samfunnsansvar som vi koordinerer, og vi trenger at alle trør til. Vi har ikke råd i nord å la ungdom gå i lediggang.

Derfor vil vi gå i tettere dialog med grunnskolen for å styrke rådgivertjenesten. Å føle mestring og tilhøre et meningsfylt fellesskap skaper stolthet og identitet for vår ungdom. Ungdom skal tas med på råd og være med i de politiske prosessene - vi må være i dialog med de som er fremtiden i nord.

Det vil også være nødvendig med en større involvering og dialog med næringsliv og offentlige institusjoner for å tilby en spisset utdanning for fremtiden. I første omgang vil det være å komme i tettere dialog om og med ungdom som skal ut i yrkeslivet. Ja, slik at ungdom vet hvilke valg som gir jobbmuligheter. Vi oppfordrer alle til å ta utdanning, men det er også en oppfordring om å flytte vekk fra hjemplassen. Og i løpet av et langt studieløp, så har man etablert seg på nytt en annen plass og hjemplassen er blitt til en feriedestinasjon.

Utdanning og påfyll av kompetanse er viktig. Vi må legge til rette for påfyll av kompetanse for våre innbyggere der de bor. Samarbeide med næringshagene, kommunene og studiesentrene for å kartlegge og gi tilbud etter behov. Vi blir å utfordre regjeringen på at Universitetet må ta en større rolle i å tilby utdanning der folk bor.   Utdanning er fremtiden til Troms og Finnmark vi trenger en langt sterkere samhandling mellom utdanning, næringsliv og behovene i offentlig sektor. Vi trenger også å styrke rådgiverkompetansen gjennom hele utdanningsløpet. Vi trenger å ta på oss selvkritiske briller for å se hvordan vi kan bli bedre.

Troms og Finnmark sitter på enorme naturressurser, både til havs, på land og på himmelen. Vi forsyner vårt land med mat på fatet, ren varme- og lys i husene og noen av de beste turistmålene.

Naturressursene har ikke spurt hvor folk bor og om infrastrukturen er tilfredsstillende. De har ikke spurt om arealplanene er oppdatert, om det er toalett, om veiene er asfaltert og om det er nok kvalifisert personell til å nyttiggjøre seg av ressursene.

Fylkeskommunen skal være en tilretteleggende part. Og med regionreformen har vår rolle som næringsutvikler blitt styrket, i alle fall på papiret. Men, fylkeskommunens midler til utviklingsprosjekter er kraftig redusert. Fra 2011- 2019 er midlene blitt kuttet med 83%. Dette er de pengene som blant annet har fylt opp de kommunale næringsfondene, som har tilrettelagt for bærekraftig reisemålsutvikling og utviklet kulturnæringene.

Om ikke regjeringa legger om kursen og bevilger midler til utviklingsprosjekter, de såkalte RUP-midlene, så vil vår samfunnsutviklerrolle svekkes ytterligere. Vi vil ikke ha penger til å ta løftene.

Å stimulere til vekst og bosetning i hele fylket er et viktig mål for fylkesrådet - ikke minst fordi vi er en fylkeskommune som grenser til tre land. Det er viktig å være tilstede, det er viktig med aktivitet, det er viktig å opprettholde folk-folk samarbeidet.

Å legge til rette handler også om kommunikasjon. Som vei, bru, havn og tunnelleier må vi tenke klokt i våre prioriteringer. Akkurat nå går det en prosess med NTP som nok mange har engasjert seg i. Det er en viktig debatt vi står ovenfor - hvordan sikre et godt kommunikasjonsmønster i vår region.

Kommunikasjon handler også om våre busser, ferger og hurtigbåter. Vi ser at med en grønnere profil blir tilbudet dyrere, men vi er jo ikke klimafornektere. Vi må ta ansvar i våre anbud for at ny teknologi utvikles og tas i bruk. Vi forsøker nå å harmonisere og tilpasse våre ruter i nord slik at det skal bli et best mulig sømløst tilbud for alle.

Spør du en ungdom va E-en står for i høyre hjørnet på en telefon, vil de fleste rynke på nesen. Å ha god dekning er en selvfølge for de aller fleste, men ikke alle. Flere plasser i fylket er det manglende dekning på telefon.

Bredbånd med god nok hastighet er et annet virkemiddel som vil kunne gi etableringer ute i distriktet. Med dagens teknologi er det mulighet for å utvide arbeidsregionen, men da må noen være villige til å være med å ta løftet med å bygge nett. Vi vil gjennom vårt selskap Bredbåndsfylke Troms se på mulighetene for å legge bedre til rette for nett til alle.

Det er på tide å finne løsning på jernbane til og innad i nord. Tiden er overmoden og vi har klare forventninger til at regjeringa utreder alle mulige alternativer. Vi godtar ikke bare en utredning som konkluderer med at det blir for dyrt. Jernbane vil være med på å løfte nord inn i det grønne skiftet.

Fylkeskommunen er i gang med en prosess å utvikle en ny regional planstrategi etter plan og bygningsloven § 8-3.  Det er mange måter å forme en på, og fylkeskommunene har etter plan- og bygningsloven store frihetsgrader til å designe denne prosessen.

Vi har ikke alle svarene – vi søker bred dialog.

For å lykkes med vårt prosjekt med å utvikle nord på ny, må vi bruke menneskene i nord. Det er vår viktigste kapital. Alle som er født her og de som flytter til. Alle skal føle seg like velkommen i nord. Og, her må vi nok tenke nytt i lokalsamfunnene på hvordan vi tar i mot. Være inkluderende og vær åpen for nye bekjentskaper. En venneflokk kan alltid utvides. Vi må legge til rette for både barne-, ungvoksen og voksenaktiviteter, samtidig som vi må klare å skape gode og trygge arbeidsplasser i nord.

Derfor vil fylkeskommunen i Troms og Finnmark ta grep om den brede samfunnsdialogen. Vi ønsker at vi skal se nord fra nord. Gjennom å utvikle konseptet "Utsyn nord" skal vi ta den brede samfunnsdebatten, la den mangfoldige stemme slippe til og være i dialog med ulike partnere. Blant annet vil kommuner, næringsliv, ungdom og institusjoner bli invitert inn i dette arbeidet. Vi vil ut å stille spørsmål til folk om hva er de viktigste utfordringene vi har i nord, og deretter sette målsetninger.

Vi må lage målsetninger for hvordan vi skal bruke våre virkemidler for å treffe rett. Det skal være attraktivt å bo, arbeide og leve i nord - og sammen skal vi vise verden hvorfor vi har valgt vår adresse.

Avslutningsvis vil jeg si at det er viktig at vi møter hverandre med en positiv holdning.  Å være imøtekommende, lyttende og løsningsorientert vil være viktig for fylkesrådet for å skape et sterkt nord og livskraftige samfunn.