Hydrogenbransjen er en kommende næring som kan få stor betydning både for å nå klimamålsettinger og verdiskaping i regionen.
Hovedmålsetting for strategien er «å redusere regionale klimagassutslipp og øke regional verdiskaping, gjennom etablering av en lønnsom verdikjede for hydrogen i Troms og Finnmark.»
Onsdag formiddag ble strategien vedtatt under fylkesting som blir avhold i Vadsø.
Sak 78/21 – Hydrogensone Arktis – Strategier for hydrogensatsing i Troms og Finnmark
– Det vil være viktig å være en pådriver i utviklingen i vår region, og satse på nye teknologier for å få opp bruken av energikilder med lavest mulig utslipp og utvikle oss i en klimapositiv retning, uttaler fylkesråd for næring og miljø, Karin Eriksen (Sp).
I vår region har vi god tilgang til energi, og dermed gode forutsetninger for å kunne produsere rent hydrogen. Mulighetsstudie viser at næringen kan skape verdier for mellom 23 – 25 mrd., og 1800 arbeidsplasser innen 2045. Dette kan få stor betydning for samfunnsutviklingen i nord.
Les mulighetsstudiet her (PDF, 5 MB)
– Unge ønsker i økende grad å jobbe innenfor «grønne næringer», så vi forventer at disse arbeidsplassene vil kunne tiltrekke seg nye arbeidstakere, sier fylkesråd for næring og miljø Karin Eriksen (Sp).
Regionen er godt i gang
I Troms og Finnmark er det mange aktører som har kommet langt, både i nasjonal og internasjonal målestokk. I Berlevåg har Varanger Kraft AS, sammen med sine samarbeidspartnere, startet prøveproduksjon av grønt hydrogen. I Hammerfest har Horisont Energi, Equinor og Vår Energi startet et samarbeid for å etablere produksjon av hydrogen fra naturgass med karbonlagring (blått hydrogen).
Illustrasjon
Green Ammonia Berlevåg
Det er mange aktører som satser på hydrogen, både nasjonalt og internasjonalt. Eriksen understreker at for å lykkes med etablering av en verdikjede for hydrogen er det helt sentralt at offentlig, privat og aktører innen forskning og utvikling (FoU) samarbeider. Dette vektlegges i strategien. Ny næring skal etableres i sameksistens med etablert næring, og her har fylkeskommunen og kommunene en svært viktig oppgave i å skape dialog mellom aktører.
– Vi har spennende tider foran oss, og fylkeskommunen har en viktig rolle som samfunnsutvikler, avslutter Eriksen.
Les hydrogenstrategien i sin helhet her:
Strategidokument: Hydrogensone Arktis (PDF, 454 kB)
Hydrogen kan brukes som drivstoff og kan erstatte fossilt drivstoff i eksempelvis hurtigbåter, busser og tungtransport. Hydrogen er en energibærer, ikke en energikilde. En energibærer kan brukes til å holde på energi, for senere bruk eller lagring. I denne sammenheng skiller vi mellom «grønt hydrogen» og «blått hydrogen».
Grønt hydrogen: Om lag fire prosent av hydrogenet vi bruker i dag er såkalt grønt hydrogen. I Norge er og har vi vært spesielt flinke til å produsere dette. Det lages fra elektrisitet og da fortrinnsvis fra fornybar kraft. Elektrolyse er brukt i over 100 år til å produsere hydrogen, fra vann og elektrisitet.
Blått hydrogen: i prosessen reagerer naturgass med eksempelvis damp og oksygen skiller ut CO2-gassen som produseres. Gjennom noen kjemiske prosesser står man da igjen med hydrogen og CO2 hver for seg. Hydrogenet kan man da bruke på samme måte som grønt hydrogen, men man må sikre at CO2-en blir transportert og returnert til der den kom fra. (Kilde: SINTEF)