Panelet hadde sitt første fysiske møte ved Universitetet i Tromsø (UiT), Campus Alta, 23. august. F.v.: fylkesrådsleder Kristina Torbergsen (Ap), Eline Sandvik (ungdommens fylkesråd), Sveinung Eikeland (UiT), Vibeke Tannvik (NHO), Torgeir Ekeland (innbygger), Svein Leiros (Sametinget/ Sámediggi), Therese Henriksen (sekretariat for panelet), Rakel Lund Heggelund (innbygger), Johann Magnusson (ungdommens fylkesråd), Karen Martinsen (trainee i Øst-Finnmarkrådet) og Anne-Cathrine Larsen (sekretariat for panelet). Sunniva Tønsberg Gaski/TFFK

Panelet har som mål å bidra med faglige vurderinger og dermed gi økt oppmerksomhet mot landets satsing på nord. Troms og Finnmark fylkeskommune ønsker kunnskap om tiltakssonen, slik at fylkeskommunen kan være en pådriver for utviklinga av virkemidlene i regionen.

Bakgrunnen for opprettelsen av panelet er å vurdere funn og anbefalinger fra rapporten fra Vista Analyse, og komme med egne anbefalinger eller justeringer. Et naturlig spørsmål vil være hva som kan treffe av målretta tiltak på kort sikt (1-2 år), og mellomlang sikt (3-5 år) og på lengre sikt.

Panelet består av 11 deltakere, se liste og representasjon i bildeteksten over. Ordfører i Vadsø, Wenche Pedersen (Ap) og Bjørn Johansen, regionleder LO, meldte frafall. 

Møtte fysisk

Rakel Lund Heggelund (innbygger) fra Nordreisa, Troms. Sunniva Tønsberg Gaski/TFFK

Panelet hadde tidligere i sommer et digitalt møte. Her fikk de en hjemmelekse som bestod av å gjennomføre samtaler med folk i sine miljøer i løpet av sommeren. Denne dagen var det duket for arbeide sammen fysisk og slå hodene sammen.

En av deltakerne er Rakel Lund Heggelund. Hun representerer innbyggerne.

– Vi skal jo prøve redde en hel landsdel - jeg føler meg kampklar! sa Heggelund i begynnelsen av møtet.

Hva skal til for at de unge blir - eller kommer tilbake?

Paneldeltakerne fra Ungdommens fylkesråd understrekte at man ikke bør ta Hammerfest og Alta ut av tiltakssonen, som Vista Analyse anbefalte i rapporten sin, som ble publisert desember 2022.

– Studenter i disse studiebyene vil muligens bli igjen for arbeid, og bruke en av fordelene i tiltakssonen: sletting av studiegjeld, opptil 30.000,- hvert år, forklarer Johann Magnusson. Han er nestleder i Ungdommens fylkesråd.

Ungdommens fylkesråd forteller også at potensielle studenter først og fremst trenger økonomisk støtte mens de studerer.

– Når de drar ut for å studere har de ikke råd til å kjøpe dyre flybilletter hjem til nord, og vi mener man bør få økonomisk støtte for dette, dette også for å ivareta tilhørighet og større sjanse for at de kommer tilbake, forklarer Eline Sandvik.

Eline Sandvik (t.v.) og Johann Magnusson (Ungdommens fylkesråd). Sunniva Tønsberg Gaski/TFFK

Mobilitet og fritid

– De unge bruker bil for å komme seg rundt i det store fylket, drivstoffpriser er et tema som dukker opp flere ganger, sier Magnusson.

– Andre unge i fylket sier også at vi bør ha skole-, jobb- og fritidsmuligheter som resten av Norge for å oppnå attraktivitet i regionen. Ungdommen her føler seg utestengt fra resten av Norge. Et konkret forslag fra oss er at man kan få støtte til å booke artister til nord, eller gjøre det mer attraktivt og mulig å arrangere festivaler, forklarer Sandvik.

Desentralisering

– Hvordan skal det bo folk i de mindre kommunene i Troms og Finnmark? spør Svein Leiros i Sametinget/ Sámediggi.

– Desentralisert utdanning! Vi må også desentralisere offentlige arbeidsplasser, fortsetter han.

Han peker på Sametinget/ Sámediggi som er desentralisert, hvor de har kontorer i distriktene - fra Snåsa til Varangerbotn.

Sosiolog og forsker ved UiT Campus Alta, Sveinung Eikeland. Sunniva Tønsberg Gaski/TFFK

– Et annet tips jeg fikk var "lykkebo". La nyetablerere få boligtilskudd, sier Leiros engasjert.

Å desentralisere utdanning har allerede positive virkninger.

– Etter at UiT Campus Alta åpnet i 2013, er det mange Altaværinger som har blitt professorer, forteller Sveinung Eikeland, sosiolog og forsker ved UiT Campus Alta.

Et nytt narrativ

Hjemmeleksen panelet fikk over sommeren lød slik: "Tenk 10 år fram i tid. Nye næringer har vokst fram og blomstrer. Det er ikke mangel på arbeidskraft i noen næringer eller offentlige sektor, da rekrutteringskampanjer og tiltak de siste 10 årene har virket godt. (...)".

– Om 10 år bør vi jo ha snudd hele fortellingen: hvor heldige vi er som kan bo her. Fortellingen i sør om hvor mye de gir til oss her oppe, økonomiske insentiver osv., er narrativet, men hvorfor snakker vi ikke om hvor mange verdier Finnmark gir til Norge? sier Torgeir Ekeland, Altaværing som representerer innbyggerne i panelet. 

Han peker på naturressurser, fiske og regionens reiselivspotensial.

– Troms og Finnmark er mye viktigere for Norge enn det nordmenn er klar over, det kommer mer ressurser og verdier fra fylket, enn det det spyttes inn av tiltak, forklarer Ekeland.

Strøm og sletting av studiegjeld

– Fra hva jeg har forstått fra mitt nettverk er den største bekymringen strøm. Skal vi ha samme strømpriser her oppe som i Kristiansand? Da er de økonomiske fordelene her helt irrelevante, forklarer Altaværingen. 

Han hopper over til en av de økonomiske fordelene i tiltakssonen.

– Nedskriving av studielån var utslagsgivende for at jeg flyttet hjem, opp hit, igjen.

Her bor han fortsatt, og har nylig fått ungen sin i barnehage - gratis. Ordningen trådte i kraft 1. august.

Fleksibilitet for arbeidstaker og få penger om du får barn

– En ekstra ferieuke kunne vært attraktivt for nordboere. Vi bruker tross alt mye tid og penger på ferien om vi velger å reise utenfor fylket. Man bør også tjene like mye her oppe, som i en jobb sørpå. Vi må få store bedrifter inn i tiltakssonen, forklarer fylkesrådsleder Kristina Torbergsen (Ap).

– Babytilskudd var også et innspill jeg fikk! forteller Torbergsen.

Unge og høyt utdanna kvinner vil ha innovativt og bærekraftig samfunn

Heggelund oppsummerer sine innspill fra sommeren.

– Jeg har pratet med høyt utdanna damer, flere av de planlegger å få barn, men først og fremst ser de for seg en navneendring: 'tiltakssonen' er noe byråkratisk, forklarer hun.

Heggelund fortsetter å ramse opp de unge kvinnenes ambisjoner for fylket.

– De vil gjerne bo i et samfunn her oppe med nye og miljøvennlige tiltak, borgerlønn, 6-timers arbeidsdag, nye former for energi, alternative boliger, hub for forskning og innovasjon, reisestipend for å besøke familie, redusere egenkapitalkravet og tilskudd til å bygge bolig, avslutter Heggelund.

Dagen ble avsluttet med oppgaveløsing og oppsummering

Panelet ble delt i to grupper og svarte på hvert sitt spørsmål:

• Hvilke (nye) tiltak og ordninger må på plass for at flere mennesker vil bo og leve her i tiltakssonen?​
• Folketallet er stabilt og økende, selv på små plasser i Nord-Troms og Finnmark. Hva -  helt konkret -  har skjedd? 

I desember skal de publisere en rapport med sine anbefalinger og/eller justeringer.

F.v.: fylkesrådsleder Kristina Torbergsen (Ap), Vibeke Tannvik, prosjektleder i NHO og Johann Magnusson, nestleder i Ungdommens fylkesråd. Sunniva Tønsberg Gaski/TFFK