Fylkesrådsleder Kristina Torbergsen (Ap) og kommunal- og distriktsminister Sigbjørn Gjelsvik (Sp) på tomannshånd etter dialogmøte om tiltakssonen i Hammerfest den 24. januar.
Sunniva Tønsberg Gaski/TFFK
Kommunal- og distriktsdepartementet (KDD) bestilte en rapport fra Vista Analyse og desember 2022 ble den publisert. Her evaluerte man de personrettede tiltakene i tiltakssonen i Finnmark og Nord-Troms. Her kom det frem at effekten av ordningene er ikke så sterke som før.
Spørsmålet fra KDD, premisset for rapporten, var "Har de personrettede virkemidlene bidratt til en bedre befolkningsutvikling i Finnmark og Nord-Troms enn man ellers ville hatt?".
Rapport: Evaluering av personrettede virkemidler i tiltakssonen for Finnmark og Nord-Troms
Inviterte til dialogmåte om tiltakene
Gjelsvik inviterte dermed til et dialogmøte om evaluering av tiltakssonen for Nord-Troms og Finnmark. 24. januar møtte Torbergsen ministeren i Hammerfest, ved Arktisk kultursenter, for å kunne gi tilbakemelding på nøyaktig denne problematikken.
Fylkesrådsleder Kristina Torbergsen (Ap) under sitt 3-minutters innlegg.
Sunniva Tønsberg Gaski/TFFK
– Denne rapporten er ikke et tilstrekkelig grunnlag for å identifisere de beste tiltakene, vi trenger i større grad å se utover dagens ordninger, sa fylkesrådslederen i sitt innlegg begrenset til 3 minutter for innleggsholderne.
Tilpasning
Hun fortsatte med å understreke at man må skreddersy tiltakene bedre i tiden og til folks vaner og forventninger til gode liv.
– Vi må også ta høyde for prisstigning, økonomiske trender og for å imøtekomme nasjonale utfordringer der vår region besitter verdifulle og nødvendige ressurser, som energi, mineraler, maritime verdier og arktisk kompetanse, sa hun.
Kombinere rapport og annen kunnskap
– Vi vil ta med oss denne rapporten og sammenstille med annen kunnskap og egne regionale og lokale erfaringer, slik at vi kan komme med en lokalt forankret anbefaling om hvordan tiltakssonen best kan videreutvikles, avsluttet Torbergsen i sitt innlegg.
Hun var også klar i talen om unge mennesker som vil etablere seg i tiltakssonen.
– En av de større utfordringene her nord, som i distriktet ellers i landet, er at det er vanskelig å få boliglån. Å låne til å bygge eller kjøpe er et tapsprosjekt, i hvert fall hvis man spør banken. Tiltak som en Husbankpilot kunne vært bra å vurdere, sa Torbergsen.
Kommunal- og distriktsminister Sigbjørn Gjelsvik (Sp) under sin åpning av dialogmøtet 24. januar i Hammerfest.
Sunniva Tønsberg Gaski/TFFK
Et dialogmøte med mange parter
Andre som holdt innlegg var Hammerfest kommune, Ungdomsrådet i Troms og Finnmark, Nord-Tromsrådet, Finnmarkssykehuset avd. Hammerfest, Hammerfest næringsliv, Gamvik kommune, Øst-Finnmarkrådet, Vest-Finnmarkrådet, Samisk høyskole, NAV Troms og Finnmark, Innovasjon Norge (regionkontor Arktis) og Universitetet i Tromsø - Norges arktiske universitet.
Alta og Hammerfest ønskes ikke ut av tiltakssonen
De kom med tilbakemeldinger som innebar blant annet bedre boliger, mer store opplevelser på små plasser, øke kompetansen hos dem som allerede bor og lever i området, billigere flybillettpriser, holde bykjernene i live ved å styrke de og økt barnetrygd. Det kom også frem at man bør synliggjøre og reklamere tiltakssonen ytterligere. De fleste var enig i at Alta og Hammerfest ikke skal ut av tiltakssonen (foreslått av Vista Analyse), men heller fortsette å styrke tiltakene i hele den eksisterende tiltakssonen. Les Torbergsen sin uttalelse om Vista Analyse sitt forslag vedr. Alta og Hammerfest: – Ta ikke Alta og Hammerfest ut av tiltakssonen.
Fikk snakke med Gjelsvik på tomannshånd
Etter dialogmøtet fikk Torbergsen anledning til å prate direkte med ministeren.
De fikk diskutert rammene for oppdelingen. Torbergsen understrekte at fylkeskommunens budsjett for deling er veldig nøkternt og at det er viktig at man får dekt alle sine merutgifter.
Formål: Gjøre Finnmark og Nord-Troms mer attraktive for bosetting, næringsvirksomhet og arbeid.
Omfatter: Hele Finnmark samt syv kommuner i Nord-Troms (Karlsøy, Storfjord, Lyngen, Kåfjord, Skjervøy, Nordreisa og Kvænangen). Området strekker seg fra Karlsøy og Lyngen i vest til Russegrensen i øst og utgjør over halvparten av Nord-Norges areal (59.000 kvadratmeter) med totalt 92.000 innbyggere.
Etablert i 1990 og erstattet ulike tiltak og «pakker» som hadde hatt som formål å bedre levekårene i hovedsakelig Finnmark.
Viktigste personrettede virkemidler:
- Nedskriving av studielån med inntil 20 prosent av opprinnelig lånegrunnlag, avgrenset oppad til kr 30.000 pr. år
- Fritak for elavgift på forbruk
- Reduksjon i personbeskatningen
- Det gjelder særskilte regler for skatt på alminnelig inntekt for skatteytere i Finnmark og Nord-Troms. Det er lavere enn resten av landet. Det gis et skattefradrag på alminnelig inntekt på ca. 20.000 kr.
Les mer på våre nettsider om tiltakssonen.