Punktet var en del av et høringssvar som er oversendt Helse Nord. Fra fylkesrådsleders side vil jeg jobbe med dette på et generelt nivå.
Helse Nord som alle andre helseforetak legger til grunn for pasientbehandling i Norge det administrative prinsippet om behandling ved laveste effektive omsorgsnivå (også kalt LEON) (St. meld. 9 (1974-74) «Om effektiv sykehusbygging m.v. i et regionalt helsevesen»). Prinsippet skal sikre likeverdig behandling og best mulig ressursutnyttelse innenfor helseforetakene.
Det er medisinske enkeltvurderinger som ligger til grunn for valg av behandlingsnivå.
Valg av behandlingsnivå omfattes ikke av retten til fritt sykehusvalg (Pasientrettighetsloven § 2-4).
Statens Helsetilsyn vurderer at følgende skal styre behandlingskjeden (Høringssvar til Arbeidsgrupperapport om lokalsykehusenes akuttfunksjoner i en samlet behandlingskjede, 2007):
- Helsetjenestetilbudet skal være likeverdig uavhengig av bosted, alder, kjønn og sosial status.
- Helsetjenesten skal være av god faglig standard.
- Helsetjenesten skal sette pasienten i sentrum og ivareta pasientens rettigheter. Sentrale elementer er tilgjengelighet, medbestemmelse, forståelig informasjon, integritet og helhetlig tilnærming.
- Prioritering skal skje på grunnlag av sykdommens alvorlighet og av forventet nytte og kostnadseffektivitet av behandlingen.
- Ressursutnyttelsen skal være effektiv med målet om å få mest mulig helse ut av hver krone. Kostnadseffektiv drift handler i stor utstrekning om å yte tjenesten på det lavest effektive omsorgsnivået (LEON-prinsippet). Det vil i stor grad være et spørsmål om riktig ansvars- og oppgavefordeling.
Hva som er «rett behandlingssted» er også et spørsmål som vurderes av medisinsk personell i hvert tilfelle og de enkelte pasienters behandlingsforløp er vanskelig å sammenlikne fordi det ikke finnes én felles fasitløsning på hva som er rett behandlingssted.
Det er vanskelig å vurdere omfanget av feil-behandlinger som skyldes og begrenses til forsinkelser i behandlingen. Det er imidlertid flere ordninger som ivaretar pasienter som opplever seg feilbehandlet: Nasjonalt klageorgan for helsetjenesten tar imot klager og vurderer saker opp mot regelverket. Man kan også be statsforvalteren opprette tilsynssak dersom man mener man har fått feil behandling.
Behandlingsforløp generelt, og valg av behandlingsnivå spesielt, er altså i dag underlagt medisinske vurderinger. En viktig faktor for å gi befolkningen i nord rett helsehjelp, er å ha tilgang på nok kvalifisert helsepersonell. Derfor er det viktig å bl.a legge til rette for å kvalifisere våre ungdom enten til et fagbrev eller videre studier, og jobbe for å ha nok studieplasser i vår region. I så måte er regjeringas satsing på å øke kapasiteten innenfor medisinstudiet i Tromsø viktig for rekruttering til både primær- og spesialisthelsetjenesten.
I forbindelse med den nevnte utviklingsplanen til Helse Nord varsles det imidlertid at det vil være nødvendig å i større grad dele sykehusfunksjoner mellom sykehusene fremover. Fylkesrådet vil følge denne utviklingen tett for å ivareta pasientinteressene til alle innbyggerne i fylket vårt. Vi har innført jevnlige samarbeidsmøter med Helse Nord der vi i felleskap forsøker å legge til rette for en best mulig spesialisthelsetjeneste i Troms og Finnmark.
Fylkesrådsleder i Troms og Finnmark