Fylkesrådet vedtok i sitt møte 18.04.2022, sak 120/23, å påklage vedtak i Tromsø kommune om endringer i området Storgata 62. Klagen er også gitt oppsettende virkning etter Forvaltningslovens §42 i samme sak. Dispensasjonen kommunen har gitt i vedtaket tillater endringer i bebyggelse, riving av bakgårdbygning og bygging av ny bygning på Storgata 62. Fylkeskommunen har lagt vekt på at bygget er vernet i gjeldende reguleringsplan fra 1973, og at Riksantikvaren tidligere har innført midlertidig fredning i området. Fredningen er forøvrig opphevet fra 08.07.2022. 

Vedtaket fra Tromsø kommune må sies å være i tråd med de planene som er lagt for området i forslaget til ny Sentrumsplan for Tromsø kommune. Den samme Sentrumsplanen fylkeskommunen har bidratt til forsinkelse i, som følge av innsigelser til deler av innholdet i planen. Kommunen har vurdert hvordan man kan finne en balanse mellom bruk og vern i området i samarbeid med Riksantikvar og tiltakshaver. Det er store behov for forskjønning i denne delen av sentrum, og det virker lite framtidsrettet å si nei til positiv utvikling som bidrar til at sentrum blir et mer attraktivt sted å oppholde seg. 

Spørsmål til fylkesrådsleder: 

1. Mener fylkesrådet at Tromsø kommune har gjort mangelfulle vurderinger i sitt vedtak om dispensasjon? 
2. Har fylkesrådet tillit til at kommunen selv kan finne den riktige balansen mellom bruk og vern i Tromsø sentrum? 
3. Vil fylkesrådet vurdere å trekke sin klage på vedtaket, slik at positiv byutvikling basert på lokale beslutninger og avveininger kan settes i gang?

1. Mener fylkesrådet at Tromsø kommune har gjort mangelfulle vurderinger i sitt vedtak om dispensasjon? 

Fylkesrådet er bevisst ansvaret som er tillagt fylkeskommunen når det gjelder ivaretakelse av kulturminneinteresser. I denne saken er det bestemmelser i gjeldende planverktøy og nasjonale hensyn (NB-område) som har resultert i klage fra fylkeskommunen på Tromsø kommune sitt vedtak om dispensasjon.

Denne saken har en lang sakshistorikk og Troms og Finnmark fylkeskommune har gjort grundige vurderinger i sin saksbehandling. Fylkeskommunen har tydelig kommunisertsine kulturminnefaglige vurderinger hele veien og vært interessert i å drøfte alternative løsninger uten resultat. Storgata 62 er regulert til bevaring gjennom reguleringsplan og fylkeskommunen har slike saker på høring for uttalelse.Fylkeskommunen som regional myndighet i kulturmiljøforvaltningen har ansvar for å ivareta kulturmiljøinteresser i regional og kommunal planlegging. For å sikre nasjonale og vesentlige regionale kulturmiljøinteresser, kan fylkeskommunene reise innsigelse til planforslag og påklage kommunale vedtak som er i strid med kulturmiljøinteresser. Regional kulturminneforvaltning deltar i kommunens planlegging med veiledning, kulturminnefaglige innspill, vurderinger og uttalelser til planforslag. Nasjonale mål og retningslinjer formidles, og fylkeskommunen skal se til at disse følges opp i planforslagene.

Kommunens adgang til å gi dispensasjon er avgrenset. Det kreves blant annet at hensynene bak bestemmelsen det dispenseres fra, eller hensynene i lovens formålsbestemmelse, ikke blir vesentlig tilsidesatt. Det er også en forutsetning at fordelene med det omsøkte tiltaket er større enn ulempene, ikke bare for søkeren, men etter en samlet vurdering av alle interesser. Det skal ikke være en kurant sak å få dispensasjon fra gjeldende plan.

Gjeldene Storgata 62 er fylkeskommunens kulturminnefaglige vurdering at tiltakene strider mot intensjonen om vern da tiltakene gjør vesentlige inngrep i kulturminnene. Dispensasjonen tillater endringer av vernet bebyggelse ved heving av tak, fasadeendringer på alle fasader, delvis riving av hovedkonstruksjon, tilbygg av en helt ny type bygning/areal og riving av den frittstående bakgårdsbygningen Lillegull(Grønnegata 509) med antatt byggeår før 1830. Disse innspillene er blitt gitt i flere høringsuttalelser, samt kommunisert ved flere andre anledninger til eier og Tromsø kommune de senere årene uten at foreslått tiltak er justert. Fylkeskommunen mener hensynet bak vernet i reguleringsplanen blir vesentlig tilsidesatt og at plankravet i kommunedelplanen ikke kan fravikes. I tillegg er det ikke hjemlet i plan at bakgårdsbygningen kalt Lillegull kan tillates rivet.

2. Har fylkesrådet tillit til at kommunen selv kan finne den riktige balansen mellom bruk og vern i Tromsø sentrum? 

Fylkesrådet har stor tillit til at kommunen kan finne en god balanse mellom bruk og vern, og imøteser således at kommunen gjenopptar arbeidet med sentrumsplanen og at denne kommer på en ny høring.  Etter fylkeskommunens kjennskap er Tromsø kommunes arbeidet med ny sentrumsplan lagt noe i bero som følge av arbeidet med kommuneplanens arealdel (KPA) som nå er ute på høring. Detvar flere innsigelser til 1.gangs høringen til ny sentrumsplan og flere av de omhandlet ikke kulturminneinteresser. 

Plan- og bygningsloven er det viktigste verktøyet for å kunne ta vare på mangfoldet av kulturminner og kulturmiljøer. Som planmyndighet har derfor kommunen en sentral rolle i forvaltningen av denne delen av kulturarven. Kulturminner, kulturmiljøer og landskap er viktige ressurser for kommunens arbeid med god og bærekraftig samfunnsutvikling. Det er fylkeskommunes ansvar som sektormyndighet for kulturminner og kulturmiljø å ivareta at regionale og nasjonale kulturmiljøinteresser ivaretas i kommunalt planarbeid.

Riksantikvaren vedtok midlertidig fredning etter Lov om kulturminner (kulturminneloven) av Storgata 62 og Grønnegata 59 for å kartlegge om bygningene som enkelt objekter hadde nasjonale verdier som jødiske kulturminner.Riksantikvaren benytter fredningsinstituttet som virkemiddel for å sikre et representativt utvalg av kulturminner hvor minoritetens kulturminner er et av temaene i Riksantikvarens strategi for prioritering av fredninger. Riksantikvaren valgte som kjent å ikke gå videre med permanent fredning av bygningene som jødiske kulturminner og viser til at bygningene har store kulturminneverdier som bør søkes ivaretatt gjennom plan – og bygningsloven. Ivaretagelse av kulturminner etter plan – og bygningsloven er tillagtkommunalt og regionalt myndighetsnivå. 

3. Vil fylkesrådet vurdere å trekke sin klage på vedtaket, slik at positiv byutvikling basert på lokale beslutninger og avveininger kan settes i gang?

Fylkesrådet vurderer at det er forvaltningsmessig riktig at kommunen klagebehandler saken. Om kommunen opprettholder sitt vedtak om dispensasjon vil saken oversendes fra kommunen til Statsforvalter som fatter et endelig vedtak.

Kulturminner skaper stedskarakter og tilhørighet og beriker våre opplevelser, kulturminner har muligheter og har sin naturlige plass i næringssammenheng og i opplevelse- og attraksjonsutvikling. Kulturminner kan brukes aktivt i kvalitetsbevisst og bærekraftig reiseliv og har stort potensial for næringsutvikling. Fylkesrådet er positiv til utvikling av kulturminneområdet i Tromsø sentrum og det vernede bygningsmiljøet som Storgata 62 og Grønnegata 59 er en del av. Samfunnsutviklingsperspektivet er et viktig hensyn som alltid vurderes, også i forhold til vernehensyn. Tiltak for tilrettelegging for ny bruk og utvikling vil ofte aksepteres når tiltakene er på kulturminnenes premisser. I denne saken vurderes inngrepene å være så omfattende at de skaderkulturminnene og forringer kulturminneverdiene.