Politisk plattform 2019 - 2023: Et sterkt nord

8.1 Fylkesvegnettet

Trygge og gode veier er avgjørende for å kunne ta hele Troms og Finnmark i bruk. Standarden på våre veger må være slik at framkommeligheten sikrer innbyggere og næringsliv og at lokalsamfunn kan se framtida lyst i møte.

Etterslep er mer enn dårlig asfalt. Det er også manglende skredsikring, dårlige tunneler, bruer og stikkrenner. Etterslepet på de 4500 km fylkesveg vi har i Troms og Finnmark er på over 9 milliarder og det er derfor viktig å få gjennomslag for at staten tar et betydelig økonomisk ansvar gjennom et nasjonalt etterslepsprogram.

 Troms og Finnmark krever en nasjonal rassikringsplan som gjør at rassikringsbehovene løses over en 12 års periode. Tradisjonelt har skredsikringstiltak i Norge hatt hovedfokus på relativt kostnadskrevende fysiske tiltak som skredvoller, tuneller, bruer og omlegging av vei.

Muligheten for å benytte mindre kostnadskrevende tiltak som skredtårn, der overvåkning og utløsning av skred inngår som tiltak, må også vurderes for å ha mulighet til å gjennomføre effektive tiltak på flere veistrekninger innenfor de økonomiske rammene som stilles til rådighet.

Etter at staten og fylkeskommune har hatt felles vegadministrasjon for riks- og fylkesveg (Sams), overføres vegadministrasjon for fylkesveg fra Statens vegvesen til fylkeskommunene fra 1. januar 2020. Dette gir noen nye muligheter knyttet til synergier med øvrig fylkeskommunal organisasjon og virksomhet, men det gir også utfordringer, spesielt i forhold til selve overføringen av oppgavene og kompetanse, samt økonomi. Videre vil det være nødvendig å finne gode samhandlingsmåter med framtidens Statens vegvesen knyttet til felles interesser knyttet til kompetanse, beredskap og teknologisk utvikling, samt spesielle fagområder. Det vil for samarbeidspartiene være viktig å sikre en organisering av vår nye vegadministrasjon som sikrer god drift, kompetansemiljøer som er viktig for landsdelen og en struktur som gjør det mulig å ha kompetanse og fagmiljø lokalisert i hele Troms og Finnmark, fra Sør-Troms til Øst-Finnmark. Samarbeidspartiene krever at regjering og Storting fullfinansierer overføringen av sams til fylkeskommunene, og at det skjer ved at økonomien følger oppgavene som reelt overføres.

8.2 Kyst-til-marked, bo- og arbeidsmarkedsregioner og havner

Samarbeidspartiene mener fremtidige vegprosjekter må vurderes i lys av behovet for næringstransport samt få hensiktsmessige bo - og arbeidsmarkedsregioner. Infrastruktur som skaper forutsigbarhet og forkorter avstand mellom næring og markeder, herunder øst-vest og på tvers av landegrensene i nord må prioriteres.

Regionen trenger oppgradering og styrking av de interne transportårene i landsdelen, samt transportårene mot Finland, Sverige og Russland. I tillegg må vi bygge ut knutepunktene mot verdensmarkedene. Dette krever tettere samarbeid regionalt og internasjonalt. 

Troms og Finnmark skal bidra til at transport av gods og personer blir mer bærekraftig. Vi blir et stort havfylke og våre havner er viktige transport- og næringsknutepunkt. Fiskeriene er avhengig av moderne og effektive havner, og vi ønsker økt satsing på utbygging av fiskerihavner. Gjennom regionreformen får fylkeskommunen ansvaret for fiskerihavnene. Vi krever kompensasjon for de økte oppgavene, og for flere års statlig underfinansiering av fiskerihavnene. Satsing på havneutvikling må ta høyde for langsiktighet, beliggenhet i forhold til havressurser, og lokalisering i forhold til internasjonale logistikktrender og samfunnsmessig langsiktig målsetninger.

Tilgang til jernbane er i dag en selvfølge for næringsliv og bosetting i størstedelen av landet, men ikke i Troms og Finnmark. Jernbane vil være et godt og miljøriktig tiltak for å utvikle landsdelen. For oss handler det om å bygge landet. Vi kan ikke godta at vi i nord må velge mellom satsing på vei eller satsing på bane. Vi krever jernbane til vårt fylke.

8.3 Kollektivtransport

Kollektivtransport er viktig i mange folk sin hverdag. Samarbeidspartiene er opptatt av at kollektivtilbudet fylkeskommunen har ansvar for skal oppleves som enkelt, samordnet, forutsigbart og effektivt for innbyggerne.

Buss, båt og fergedrift som fylkeskommunen har ansvar for må drives og utvikles slik at flest mulig som har behov for, og kan benytte seg av det, opplever det som et tilbud som løser viktige transportbehov i hverdagen.

Buss, båt og fergetilbudet er viktig for verdiskaping og utvikling av bo- og arbeidsmarkedsregionene i hele Troms og Finnmark. Det er derfor svært viktig at dette legges til grunn ved utvikling av både buss, båt og fergetilbudet i hele fylket.

Ved å få på plass en byvekstavtale for Tromsø vil man ha muligheten til å realisere viktige tiltak som styrker kollektivtransport sin andel av persontransporten i Tromsø ytterligere. En utvikling som gjennom beviste prioriteringer gjennom belønningsavtalen har gitt en svært positiv utvikling innen kollektivtrafikken i Tromsø fram til i dag. For dagens bypakke Harstad er det viktig å få på plass tilleggsfinansieringen med bompengeproposisjon for å kunne nå Harstadpakkens målsettinger også i forhold til kollektiv. For andre byområder i Troms og Finnmark er det viktig å legge til rette for en utvikling slik at flere kan velge å reise kollektivt i et samarbeid mellom kommune, fylkeskommune og stat.

Samarbeidspartiene vil høste av andre fylkeskommunens erfaringer med ulike modeller i måten å organisere offentlig kollektivtransport på.

8.4 Flytransport

Flyplassene og flytilbudet til og fra flyplassene i Troms og Finnmark er en særdeles viktig del av den helhetlige infrastrukturen for innbyggere og næringsliv. Fram til i dag har dette utelukkende vært et statlig ansvar, men som en del av regionreformen overtar fylkeskommunen ansvar for FOT-rutene. Dette innebærer et betydelig ansvar for flyrutetilbudet i Troms og Finnmark, der fylkeskommunen vil overta statens ansvar for kjøp av et flyrutetilbud som er svært viktig for samfunnet, og som ikke løses rent kommersielt. I den sammenheng er det viktig at det samlede flytilbudet ikke svekkes. Samarbeidspartiene forutsetter fullfinansiering når staten overfører ansvaret for FOT-rutene til fylkeskommunen.

Dagens flyseteavgift, som rammer Nord-Norge hardest, må fjernes. Det er ikke noe fullverdig alternativ til lufttransport for reise til eller fra, og innad i Nord-Norge. Avgiften gjør det mer krevende for bedrifter i Troms og Finnmark å drive sin virksomhet, mens bedrifter lenger sør kan velge mellom ulike transportalternativer som for eksempel tog.

Samarbeidspartiene vil:

• Jobbe for et nasjonalt etterslepsprogram for fylkesveg
• Prioritere opprusting av fylkesvegtuneller i tråd med tunellsikkerhetsforskriften
• Sikre at overføringen av sams vegadministrasjon sikrer nødvendig kompetanse og bemanning
• Kreve at staten fullfinansierer oppgavene som følger med overføringen av sams
• Jobbe for å få gjennomslag for et nasjonalt skredsikringsprogram
• Bidra til utprøving av el-fly på kortbanenettet
• Vurdere egen utredning av jernbane i nord for å sikre at regjeringens varslede KVU for blant annet jernbane ikke blir en avledningsmanøver
• Jobbe for å sikre digital infrastruktur og mobilkapasitet i hele Troms og Finnmark
• At buss, ferge og båt-tilbudet skal bidra til velfungerende bo og arbeidsmarkedsregioner, og gode kommunikasjoner for innbyggere og næringsliv i hele fylket
• Fortsette arbeidet for å øke andelen kollektivreiser i byer og byområder gjennom samarbeid mellom fylkeskommune, kommune og stat
• Jobbe for at mer gods transporteres på sjø
• Legge til rette for å ta i bruk nye energibærere i drift av den offentlige transporten i Troms og Finnmark