6 Kunnskap og utdanning
Fremtidas arbeidsliv i Troms og Finnmark vil kreve høyere omstillingsevne, flere med relevant utdanning og flere fagarbeidere. Samarbeidspartienes målsetning er at ungdommen i Troms og Finnmark skal rustes best mulig for fremtidens arbeidsliv. Opplæringstilbudet i videregående opplæring skal være av høy kvalitet, i egnede lokaler med gode digitale løsninger. Vi skal arbeide for å øke gjennomføringsgraden. Forebygging av frafall krever høyt fokus, både på de faglige og de sosiale aspektene ved opplæringen. For å utnytte det enorme potensialet som ligger i Troms og Finnmark som ressursregion, må man stimulere ungdommen til å gjøre utdanningsvalg som kvalifiserer til jobber i næringslivet og det nordnorske arbeidslivet. Derfor må arbeidet med kompetanseforum Arktis videreføres i den nye fylkeskommunen.
Troms og Finnmark skal være en pådriver for styrkingen av de samiske språkene, og har en sentral rolle i å synliggjøre de nasjonale utfordringene og mulighetene for samiske språk. Det er en målsetning at flere skal både velge og fullføre samiskopplæring. Samarbeidspartiene har som mål å bidra til å styrke de samiske språkene, kulturen og kunnskapen om samisk historie og levesett.
6.1 Videregående opplæring og struktur
For å kunne ivareta et godt tilbud i hele regionen skal man slå ring om de offentlige skolene. Det skal ikke gjennomføres privatisering eller sentralisering av den videregående skolen i Troms og Finnmark.
Samarbeidspartiene vil sikre trygghet og forutsigbarhet i skole- og tilbudsstrukturen og vil ikke legge ned videregående skolested i perioden 2019-2023. Man bør likevel se på nye og alternative måter å organisere videregående opplæring på, med utgangspunkt i dagens skolesteder. Større fokus og satsing på digitale løsninger vil være et viktig virkemiddel i dette.
Tilbudene skal være varierte, desentraliserte og tilpasset regionens behov. Regionen har behov for både praktisk fagkompetanse og akademisk kompetanse. Det må stimuleres til at flere elever velger yrkesrettede utdanningsløp.
Nærskoleprinsippet med fastsatte skoleregioner inndelt i nord-, midt-, sør- og Tromsø-regionen videreføres i Troms, og LOSA-modellen videreføres i Finnmark. Det skal gjøres en vurdering av mulighetene for å etablere skoleregioner i Finnmark, basert på erfaringer fra den kommende utredningen omkring dagens organisering.
Lærerne ved de videregående skolene i Troms og Finnmark har rett på en trygg arbeidshverdag. Derfor vil Troms og Finnmark gå foran for å gi lærerne den tilliten de behøver. Det er en realitet at det trengs flere lærere for å sikre tilstrekkelig lærertetthet og fremtidig elevvekst.
Innsatsen for å sørge for at flere gjennomfører må starte tidlig. Elever må få bedre oppfølging gjennom hele skoleløpet, som oppringing ved fravær, leksehjelp og forsterket sommerskole. I tillegg må utdanningsløpet få en nærmere tilknytning til arbeidslivet gjennom hospiterings- og utplasseringsordninger, og vekstbedrifter. Samarbeidet med kommuner og næringsliv må styrkes for å sikre praksisplasser og læreplasser. Yrkesutdanningen skal i sterkere grad enn tidligere rettes mot fag som er viktige for fremtiden og der regionen kan nytte egne fortrinn. Det må tilrettelegges for utdanningsutvalg der det er vekslingsmodeller/samspillsmodeller slik at teori og praksis går hånd i hånd i utdanningsløpet.
Fylkeskommunen vil overta viktige oppgaver og tilskuddsordninger knyttet til integrering og kvalifisering fra Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDI). Vi vil i samarbeid med kommunene jobbe aktivt med bosetting, kvalifisering og integrering i lokalsamfunnene i Troms og Finnmark.
6.2 Fagutdanning i Troms og Finnmark
Det er et mål at alle elever på yrkesfag skal få tilbud om læreplass og sikres god oppfølging i læretiden fram mot fagprøve. Vi vil invitere til en storstilt dugnad mellom fylkeskommunen, kommuner og næringsliv slik at Troms og Finnmark kan bli det første fylket hvor alle yrkesfagelever får læreplass. Vi vil vurdere nye stimuleringstiltak og øke andelen fylkeskommunale læringer. Yrkesfagene er en viktig arena for det utvidete kunnskapsbegrepet der praktisk utøvelse av faget gir grunnlag for teoretisk forståelse. Samtidig som yrkesfagene har mye praksis, må fellesfagene være relevante og tilpasset utdanningsløpet.
Samarbeidspartiene vil sikre et bredt og desentralisert fagskoletilbud til innbyggerne i Troms og Finnmark gjennom å styrke finansieringen og øke antallet studieplasser på fagskolene. Opprettelse av nye studieplasser må skje i tett dialog med partene i arbeidslivet for å sikre samsvar med næringslivets behov og potensialet i regionen.
6.3 Framtidsrettet kompetanseutvikling og forskning
Universitetet i Tromsø - Norges arktiske universitet (UiT), skal holde høy standard på forskning og utdanning. Ved å bruke disse institusjonene til ulike oppdrag i fylket, vil det utvikles kompetanse som ulike lokale brukere og næringsliv kan dra nytte av. Det er viktig at disse institusjonene blir kjent med næringslivets og samfunnets behov for utvikling av høyere kompetanse, og at de bidrar til utvikling av et offensivt og nyskapende næringsliv, basert på regionens fortrinn. Utdanning, veiledning og forskning som tilpasses disse behovene vil være sentrale betingelser for den samfunnsutviklingen landsdelen står overfor.
Fylkeskommunen skal bidra til at høyere utdanning desentraliseres, slik at videreutdanning og kompetanseheving kan bli rimeligere for deltakerne og oppdragsgivere, og faktisk mulig å gjennomføre ved studiesentre i Troms og Finnmark. Vi vil stimulere til samarbeid mellom utdanninginstitusjonene og etablerte strukturer for utvikling av lokale læringsarenaer i distriktene gjennom studiesentrene. Dette vil gi befolkningen økt mulighet å ta etter- og videreutdanning nært der de bor.
Samarbeidspartiene vil:
- At elever i Troms og Finnmark skal få et opplæringstilbud av høy kvalitet, i egnede lokaler med gode digitale løsninger
- Arbeide for at alle elever på yrkesfag skal få tilbud om læreplass, og sikres god oppfølging
- Motvirke privatisering av skoletilbudet i Troms og Finnmark
- Bidra til samarbeid mellom UiT og næringslivet for opprettelse av forskningsprosjekter ved videregående skoler i regionen, samt jobbe for at UiT skal tilby mer desentralisert utdanning til distriktene
- Sikre fagskoletilbudene i samarbeid med næringslivet
- Bidra til å ivareta og styrke studiesentrene
- Styrke «Blått kompetansesenter»
- Opprettholde tilbudet med LOSA og sikre at flest mulig skal få bo hjemme første året av videregående opplæring
- Sikre det psykososiale læremiljøet både for elever, lærlinger og lærere
- Legge bedre til rette for den desentraliserte skolestrukturen gjennom offensiv satsing på teknologi, samt nye pedagogiske og organisatoriske løsninger
- Utvikle samarbeidet med samisk høyskole i Kautokeino