Politisk plattform 2019 - 2023: Et sterkt nord

7.1 Reiseliv, turisme og kulturnæringer

Reiselivsnæringen er i kraftig vekst og er viktig for hele fylket. Samarbeidspartiene vil lage en ny og felles reiselivsstrategi for Troms og Finnmark. Bærekraft, kulturlivet og naturbaserte opplevelser er avgjørende for reiselivsnæringens langsiktige konkurranseevne. Med målrettet bruk av virkemidlene vil vi bidra til fortsatt vekst og utvikling.

Et godt nordnorsk samarbeid vil styrke utviklingspotensialet for reiseliv i regionen. Troms og Finnmark er i en positiv og rask utvikling innenfor reiselivsnæringen. Dette omfatter også reiseliv knyttet til det samiske. Dette er et resultat av blant annet godt samarbeid med ulike aktører og beslutningstakere. Samarbeidspartiene vil derfor fortsette å jobbe tett med ulike sentrale aktører, herunder NordNorsk Reiseliv, destinasjonsselskaper, andre samarbeidsorganisasjoner/samarbeidsaktører og Sametinget for å styrke og utvikle reiselivsnæringa videre. Samhandling og forutsigbarhet for tilrettelegging for reisemålsutvikling vil være viktig for videre utvikling. Samarbeidspartene vil også arbeide for en finansieringsordning for opparbeidelse av fellesgoder og infrastruktur i kommunene i de ulike reiselivsregionene, slik at reiselivsnæringa kan ha en bærekraftig utvikling.

Kunst, kultur og kreative næringer er viktige komponenter i en samlet reisemålsopplevelse. Derfor er forvaltning av og arbeid med kunst, kultur og kulturarv også meget viktig for reiselivet og turismen. Troms og Finnmark og hele landsdelen har opparbeidet seg god kompetanse på gjennomføring av store arrangement, som Finnmarksløpet, Offroad Finnmark, Riddu Riđđu, FiNN, TIFF, SKI Classic, og Arctic Race of Norway, Samisk påskefestival. Samarbeidspartiene bidra til videreutvikling bred og mangfoldig arrangementskompetanse i regionen.

Samarbeidspartiene vil:

• Styrke samhandlingen mellom Nord-Norsk Reiseliv, destinasjonsselskaper, andre samarbeidsaktører og Sametinget for å videreutvikle reiselivsnæringen og landsdelen som reisemål
• Legge til rette for kulturnæringshager for å utvikle kreative næringer
• Arbeide for en finansieringsordning for opparbeidelse av fellesgoder og infrastruktur i kommunene i de ulike reiselivsregionene

• Bidra til videreutvikling av arrangementskompetanse i regionen
• Legge til rette for å bruke kulturminner som en del av opplevelsesproduksjonen og utvikle eget program for bruk av kulturminner i næringssammenheng 

7.2 Fiskeri og havbruk

Fiske, fangst og foredling har tradisjonelt sett vært bærebjelker for næringslivet i Troms og Finnmark. De viltlevende marine ressursene er fellesskapets eiendom, og skal sikres for framtidige generasjoner gjennom en bærekraftig forvaltning og forutsigbare rammebetingelser som både kommer den enkelte næringsaktør og fellesskapet til gode. De samarbeidende partier ser det som en overordnet målsetting å tilrettelegge for en aktiv og målrettet politikk for å utvikle de marine næringene. Havet skal være en sentral ressurs i videreutviklingen av Troms og Finnmark.

Samarbeidspartiene vil arbeide for å styrke kystflåten. Vi vil opprettholde en fiskereid og variert flåte, for å kunne utnytte ressursgrunnlaget både nær kysten og lengre til havs. Vi vil arbeide for økt rekruttering og lokalt eierskap. Sjømatpolitikken må være bærekraftig og gi lønnsomme, helårige arbeidsplasser i fiskerinæringa, både på havet og i landindustrien.

Vi skal legge til rette for videre vekst i havbruksnæringen innenfor bærekraftige rammer. Gode sjølokaliteter er nødvendig for havbruksnæringen og det trengs landareal for settefiskproduksjon. Havbruksnæringen har hatt en svært positiv utvikling de siste 20 årene, og har bidratt til å utvikle det næringsmessige fundamentet og gitt viktige bidrag til verdiskapingen i Troms og Finnmark. Tildeling av nye konsesjoner må gi grunnlag for utvikling av varige arbeidsplasser og lokale ringvirkninger. Det er avgjørende å sikre næringen forutsigbare vilkår. Havbruksnæringen må videreutvikles innenfor miljømessig forsvarlige og bærekraftige rammer.

Oppdaterte- og helhetlige kystsoneplaner bidrar til en kunnskapsbasert forvaltning. Samarbeidspartiene vil støtte opp om en fortsatt differensiert eierstruktur i havbruksnæringen.

Samarbeidspartiene er opptatt av å stimulere til videreforedling, fornying, nyskaping og videreutvikling av leverandørindustri i tilknytning til sjømatnæringen.

Samarbeidspartiene vil:

• I samarbeid med kommunene legge til rette for oppdaterte- og helhetlige kystsoneplaner for å bidra til en kunnskapsbasert forvaltning
• Arbeide for at sjømatnæringene utvikles slik at det blir størst mulig ringvirkninger og verdiskaping i Troms og Finnmark
• Revidere retningslinjene for fiskeflåtefondet slik at lokale ringvirkninger sikres ytterligere
• Arbeide for styrking av kompetansesenter for hav- og arktiske spørsmål i Tromsø, samt videreutvikling av Blått kompetansesenter

7.3 Landbruk og reindrift

I store deler av Troms og Finnmark spiller landbruket en viktig rolle for bosetting og sysselsetting. Ryggraden i det nordnorske jordbruket er familiejordbruket basert på små og mellomstore bruk. Samarbeidspartiene stiller seg sterkt kritisk til en utvikling der matproduksjonen sentraliseres. Denne linja svekker det nordnorske jordbruket, hvor stadig mer jord tas ut av produksjon. De samarbeidende partier vil derfor jobbe for et landbruk med produksjonsmangfold og en variert bruksstruktur.  Vi vil jobbe for at jorda skal tas tilbake i bruk. Med dette som utgangspunkt vil samarbeidspartiene aktivt følge opp regionale landbruksplaner og satse på arktisk landbruk, i samarbeid med faglagene, industrien og kompetansemiljø i tilknytning til næringen. 

Vi er opptatt av å bidra til utvikling av et framtidsrettet landbruk i Troms og Finnmark, som kan utnytte de fortinn vi har i nord. Matproduksjon fra gårdbrukerne i vår region vil i fremtiden være med på å sikre vår selvforsyning av kortreist, trygg og ren mat med høy kvalitet. Det innebærer tilrettelegging for utvikling av så vel tradisjonelt landbruk, som småskaladrift. Vi vil bidra til videreutvikling og nyskaping innen landbruket. Vi vil holde den dyrkbare jorda i hevd og stimulere til lokal matproduksjon og økt selvforsyning. Vi vil ha bedre jordvern og jordbearbeiding.

Reindriften nyttiggjør seg utmarksressursene i fjellområdene og har et stort potensial for økt verdiskaping gjennom sine særegne produkter. Reindrift er en viktig samisk næring, og en viktig språk- og kulturbærer. Det er en forutsetning for næringens eksistens og legitimitet at ressursene benyttes på en økologisk bærekraftig måte. Det er også viktig at reindriftsnæringen sikres forutsigbare rammevilkår. Samarbeidspartiene vil bidra til at næringen får utnyttet det store potensialet for verdiskaping som finnes ved å bedre markedsføring og salg av foredlede reinprodukter. Vi vil også legge til rette for en videreutvikling av reindrifta gjennom utarbeidelse av en regional plan om reindrift for Troms og Finnmark.

Samarbeidspartiene vil også jobbe for en balansert rovdyrpolitikk som gir beitenæringene muligheter til å utnytte utmarksressursene. Vi vil ta til orde for et oppdatert kunnskapsgrunnlag for revidering av regionale bestandsmål.  Rovdyrpolitikken må gjøre det mulig å effektivt ta ut skadedyr når beitedyr rammes.

Samarbeidspartiene vil:

• Følge opp regionale landbruksplaner og satse på arktiske landbruk, i samarbeid med faglagene, industrien og kompetansemiljø i tilknytning til næringen
• Ta vare på kulturlandskapet ved at landbrukspolitikken gjør det mer attraktivt å utnytte lokale ressurser i matproduksjonen

• Samarbeide med aktuelle kommuner og interessenter for økt utnyttelse av skog
• Legge til rette for økt bruk av bioenergi som drivstoffkilde 

• arbeide for bedre erstatningsordning ved vinter- og avlingsskader for landbruket
• Arbeide for at eiendomsforholdene til statens grunn i Troms får en avklaring

7.4 Petroleumsnæring og kraftproduksjon

Samarbeidspartiene krever at petroleumsressursene, som settes i drift og utvinnes utenfor Finnmarkskysten, må bidra til styrking av distriktsbosetting, verdiskaping og ringvirkninger lokalt. Der det åpnes nye felt, må olje og gass ilandføres for å skape arbeidsplasser og regionale ringvirkninger.

Ved vurdering av åpning av nye områder og utarbeidelse av helhetlige forvaltningsplaner skal næringens interesser balanseres mot annet næringsvirksomhet som reiseliv og fiskeri. Tillatelser skal være basert på føre-var-prinsippet og strenge krav til miljø, sikkerhet og beredskap.

Tilstrekkelig kapasitet på strøm har avgjørende betydning. Det handler om å sikre kommunikasjonslinjer, grunnlag for næringsvirksomhet, utvikling og ikke minst beredskap. Samarbeidspartiene vil at innbyggerne skal ha lik tilgang på forsyningssikkerhet på strøm. 

Norges vassdrags- og energidirektorat som konsesjonsgiver må følge opp nettselskapene slik at utbygging av det regionale nettet foretas i tilstrekkelig omfang, med tilstrekkelig framdrift og finansiert av fellesløsninger for sikker strømforsyning uavhengig av geografisk plassering i fylket. Dette er en nødvendighet for å nå målsetningen om grønt skifte i næringslivet. De kommuner som avgir arealer for energiproduksjon til felleskapets bruk skal fortsatt ha rett på kompensasjon for dette.

Samarbeidspartiene vil:

• Sikre lik forsyningssikkerhet for strøm i fylket
• Arbeide for bygging av 420 KV linje til Øst-Finnmark, fortrinnsvis etter eksisterende linjetrasé
• Styrke Harstad og Hammerfest som landsdelssenter for petroleumsvirksomhet, og arbeide for at ressursene fra Johan Castberg-feltet skal ilandføres på Veidnes i Nordkapp. I takt med utvikling i Barentshavet Sør-øst vil vi arbeide for at næringen skal gi økte ringvirkninger i Øst-Finnmark, med tyngdepunkt Sør-Varanger.
• Arbeide for å styrke sikkerhet og beredskap knyttet til petroleumsaktiviteten, og utvikling av trenings- og beredskapssenter i ved fagskolene, med hovedvekt på Nordkapp
• Støtte opp om den industrielle hydrogensatsingen i Berlevåg