Fylkesrådsleders tale til fylkestinget

Bjrøn Inge Mo på talerstolen.  - Klikk for stort bildeFylkesrådsleder Bjørn Inge Mo (Ap) hold torsdag sin årlige tale til fylkestinget. Foto: Hanne H. Lille/Troms og Finnmark fylkeskommune. Fylkesrådsleder Bjørn Inge Mo (Ap) tok i sin årlige tale til fylkestinget blant annet opp hvordan krigen i Ukraina påvirker samfunnet i nord, klimaomstilling, samt demografiutfordringene.

Fylkesordfører, fylkestingsrepresentanter, kjære alle sammen!

Arbeidet med å utarbeide fylkesrådsleders årlige tale, tok en brå og uventet vending når hele vårt verdensbilde ble endret over natten. Vårt naboland Russland har invadert og gått til krig mot et av sine naboland. TV-bilder viser angrep mot sivile mål, bygninger som står i brann, og hjerteskjærende bilder av hundretusenvis, ja millioner, av mennesker på flukt. De menneskelige lidelsene er enorme og vanskelige å ta innover seg. Men det må vi. Og vi må som nasjon, som fylke og medmennesker hjelpe der vi kan.

Situasjonen verden og Europa står midt oppi, endrer vår verden. Ikke bare nå, men også i et langsiktig perspektiv.

Norge grenser til Russland i nord, men vi er også en del av Sápmi. Sápmi er en del av Russland.

Samarbeidet i nord ser vanskelig ut nå, og fylkesrådet følger situasjonen veldig tett. I takt med nasjonale føringer har vi stoppet fylkeskommunens samarbeid med Russland. Vi kan ikke gå videre som om intet har skjedd mens Putin beordrer sitt militære til å bombe et naboland

Vi har i flere tiår samarbeidet godt med våre russiske nabofylker som utgjør Barentsamarbeidet. Vi setter nå vårt grensenære samarbeid på vent. Det gjelder aktivitet innenfor alle våre samarbeidsområder - fra kultur, idrett og utdanning til transport og næringsutvikling. Arbeidet under Arktisk Råd og Barentsrådet er stoppet på ubestemt tid.

Alt vårt samarbeid blir satt tilbake når vårt naboland har angrepet Ukraina. Det påvirker også vårt naboskap og begrenser mulighetene til det viktige folk-til-folk-samarbeidet. Men vi er naboer – det kan vi ikke oppheve. Jeg skal ikke legge skjul på at siste tids endringer i den utenrikspolitiske situasjonen har vært dramatisk, fylkesordfører.

Samarbeidet i nord og over grensen har alltid vært bygget på dialog mellom regionalt og nasjonalt nivå. I tråd med den praksis var jeg i kontakt med utenriksdepartementet like etter at Russland hadde gått til angrep på Ukraina.

Tilbakemeldingen fra departementet var tydelig på at samarbeidet mellom offentlige institusjoner fra norsk side skulle stoppes inntil videre.

Det rammer samarbeidet vi som fylkeskommunen har vi har via Barents-samarbeidet. Det rammer ikke bare institusjoner, men også mennesker. Barentsekreteriatet har 18 ansatte fordelt på Kirkenes, Murmansk og Arkhangelsk. I tillegg har vi ansatte i fylkeskommunen som har arbeidsoppgaver knyttet til samarbeid mot Russland. Vi har også et samarbeid gjennom den videregående skolen i Murmansk. Der er elevene hentet hjem og får nå tilbud på Kongsbakken videregående skole.

Kultursamarbeidet som er institusjonsbasert vil også bli rammet. En stor utfordring er utbetaling av lønn til våre ansatte på russisk side.

Putins avsindige krig rammer også et godt utviklet samarbeid mellom Norges Arktiske Universitet på forskning og et langvarig og godt samarbeid innen helse. Polarinstituttet har også et nært forskersamarbeid. Dette samarbeidet vil rammes i større eller mindre grad.

Det er også sånn at Norge og Russland har et formalisert samarbeid innenfor fiskeri, ikke minst felles forvaltning av fiskeriene. En del av dette er regulert gjennom bilaterale avtaler. Samarbeidet om søk og redning vil bli videreført, men vi har utrykt bekymring til den politiske ledelsen i Fiskeri og Hav-departementet. Vår bekymring går spesifikt på havne- og fiskerisamarbeidet.

Sanksjonene er nasjonal politikk og vi stiller oss fullt ut bak dette, men vi har valgt å gi innspill på aktuelle utfordringsbilder. Det mener vi er nødvendig og en del av våre oppgaver som fylkeskommune med grense mot Russland.

Jeg vil særlig nevne de store utfordringene i Sør-Varanger. Her har næringslivet i stor grad basert seg på handel og salg av tjenester med hovedmarked mot Russland. Eksempler på dette er mekaniske tjenester knyttet opp mot russisk fiskeflåte. I dette området er det også en reiselivsnæring som opplever avbestillinger, rett og slett på grunn av nærhet til grensen . Det er anslått at opptil 600 arbeidsplasser kan forsvinne.

Fylkesordfører, dette krever stort fokus og ikke minst samhandling mellom nasjonale myndigheter, Sør-Varanger kommune og næringslivet i kommunen.

I forrige uke var jeg i møter med finansministeren og næringsministeren om situasjonen. Vårt klare budskap er at vi må sikre og styrke kompetansen som ligger i grensesamfunnet i Sør-Varanger. Vi må beholde den kompetansen som er tilegnet gjennom flere tiår med samarbeid over landegrensen. Det kommer en tid etter dette og da må ikke Sør-Varanger stå ribbet tilbake.

Dette krever at det nasjonalt rettes et fokus på hvilken politikk vi ønsker å føre for nordområdene. Å legge til rette for aktivitet og at det bor folk her i nord generelt, og i Øst-Finnmark spesielt, er en av de viktigste sikkerhetspolitiske tiltakene vi kan gjøre.

Ja, fylkesordfører. Det finnes vel knapt noe som hevder suvereniteten på en fredeligere og samtidig effektiv måte enn folk i husan.  

Fylkesrådet vil prioritere dette arbeidet, samtidig som vi vil fortsette å påvirke nasjonale myndigheter til å utøve en politikk som reelt styrker nordområdene.

Det er ikke til å komme bort ifra at vi går inn i en vanskelig situasjon i forhold til vårt samarbeid med Russland. Samtidig binder dette oss tettere sammen med våre medmennesker i våre andre naboland. Fylkesrådet vil rette mer fokus mot en ytterligere styrking av vårt samarbeid mot Nordkalotten og mot Europa.

Avslutningsvis om den nye situasjonen mot øst synes jeg det er viktig å understreke følgende: Jeg har til gode å møte nordmenn i grenseområdene som er uenige i sanksjonene mot Russland etter Putins umenneskelige krig mot Ukraina. Tvert imot. Fokuset er på arbeidsplasser og at livsgrunnlaget i nord må opprettholdes og ikke bryte sammen i denne tiden vi er inne i. Det synes jeg er viktig å understreke, fylkesordfører.

Når man skal oppsummere året 2021, kommer man seg ikke utenom koronapandemien og dens påvirkning på både Troms og Finnmark fylkeskommune og samfunnet som vi er en viktig del av.

Kulturen, idretten og frivilligheten var også i 2021 preget av pandemien og det rammet aktørene i ulik grad gjennom hele året. Fylkesrådet var bevisst dette og i dialog med aktørene ble tilskuddene opprettholdt tross mindre aktivitet enn planlagt.

Det er all grunn til å ta inn over seg muligheten for at det lave aktivitetsnivået i det frie feltet, medfører et til dels uopprettelig frafall i sektoren som følge av pandemiens begrensinger. På lang sikt risikerer vi en permanent reduksjon av kunstnerisk nyskaping, utøvelse og aktivitet som et resultat. Det betyr også fattigere og sjeldnere kulturopplevelser for befolkninga i alle aldersgrupper. Da er det gledelig at det nordnorske samarbeidet er videreført og forsterket innen flere områder. Den nordnorske kulturavtalen er reforhandlet og vi har en ny nordnorsk litteraturstrategi. Den nordnorske kulturavtalen gir en forutsigbarhet og trygg finansiering for institusjonene.

Skal vi klare å stoppe fraflyttingen fra distriktene, må virkemiddelapparatet i sin helhet evalueres. Her er det særdeles viktig at tiltakssonen gjennomgås og styrkes. Det er naturlig at majoriteten av nasjonale institusjoner er tillagt hovedstaden, men for at talentutvikling skal skje i hele landet må alle sikres lik tilgang til midlene. Styrket dialog og informasjonsutveksling mellom forvaltningsnivåene kan være en slik sikring. Fylkesrådet forventer at regjeringen følger opp vedtatt filmmelding og setter handling bak ordene i Hurdalsplattformen om å styrke den regionale filmsatsinga.

Begge tidligere fylkeskommuner hadde samarbeidsavtaler med Sametinget. Fylkesrådet startet opp arbeidet med en felles samarbeidsavtale i 2020 og det ble gjennomført møter med Sametinget i 2021 for en ny samarbeidsavtale. Fylkestinget skal behandle den nye samarbeidsavtalen mellom Sametinget og Troms og Finnmark fylkeskommune denne uka. Tidligere i mars i år arrangerte vi Samekonferansen, med meget god deltakelse, både fysisk og digitalt. Jeg ser at konferansen er en viktig arena for kompetanseutvikling og politikkutforming for samisk språk, kultur og samfunnsutvikling.

Fylkesordfører;

Fylkestinget fattet for en knapp måned siden et av de viktigste vedtakene i historien til Troms og Finnmark fylkeskommune når de ba om å få fortsette arbeidet med å dele opp Troms og Finnmark fylkeskommune. Kommunal- og distriktsdepartementet har nå fått oversendt den informasjonen de trenger for at Stortinget skal kunne fatte et vedtak om deling av Troms og Finnmark fylkeskommune. Dette er i tråd med fylkesrådets politiske plattform, regjeringas Hurdalsplattform og det allerede mottatte brev fra ministeren om at oppdeling er godkjent. Nå skal vi fortsette og forsterke med fokus på å utvikle samfunnene i Troms og Finnmark til det beste for befolkningen. Utviklingen skal skje på premissene til Troms og Finnmark hver for seg, men selvfølgelig også sammen – der hvor det er hensiktsmessig.

Klimaomstilling var – i alle fall før Russland valgte å destabilisere den europeiske sikkerhetspolitiske situasjonen – vår tids største sikkerhetsutfordring i forhold til økonomisk og samfunnsmessig stabilitet. Klimaomstillingen vil også videre kreve målrettet og strukturert arbeid i hele landet, derfor ønsker vi i Troms og Finnmark å lede an i arbeidet med å vise hvordan man i en arktisk region både kan bidra til å redusere klimagassutslipp, men også omstille seg til å skape nye og lønnsomme arbeidsplasser her i nord.

Et eksempel er at fylkesrådsleder har iverksatt et pilotprosjekt i Troms der det skal inngås regionvekstavtaler med de fire interkommunale politiske råd i Troms innen våren 2024. Denne prosessen skal samordnes med næringsstrategi og regional plan for klimaomstilling i Troms.  Prosessene skal bidra til bedre samordning mellom sektorer og forvaltningsnivå, og økt forutsigbarhet knyttet til ulike områder for regional utvikling.  Dette er et grep for å styrke fylkeskommunens rolle som samfunnsutvikler der partnerskap og nettverkslogikken er sentral.

Utsyn nord vil her være et viktig verktøy for å ha dialog og kunnskapsdeling med regionene. Et sentralt bidrag vil være å bygge opp statistikk og analyse i sann tid – slik at man kan følge utviklingen i demografi og næringsutviklingen i regionene i et bærekraftig perspektiv.

Fylkesordfører;

På utdanning er det flere utfordringer som jeg synes har blitt landet på en tilfredsstillende måte. Vi har vært nødt til å tilpasse kartet etter terrenget på elevplasser. Dette har ført til endringer i tilbud på flere skoler, spesielt i Finnmark. Det er selvsagt noe vi ikke ønsker og nok et eksempel på at befolkningsnedgangen er en stor utfordring for landsdelen. Fylkesrådet legger vekt på at vi må forholde oss til de rammebetingelsene vi har.

Den videregående skolen er en sentral del av fylkeskommunens oppgaver. I den politiske plattformen til fylkesrådet står det at ingen skoler skal legges ned. Det står vi fast på, men det betyr ikke stillstand, men utvikling. Derfor setter vi blant annet i gang en utredning som tar sikte på å finne ut hvordan bevare alle skolene i Finnmark.

Og nettopp innenfor kompetanse vil jeg fremheve at det nå arbeides godt med å levere en ny strategiplan for videregående opplæring, en ny strategi for voksnes læring, integrering og karriereveiledning, samt en kompetanseplan for Troms og Finnmark. Alle strategier for å vise vei for framtiden for våre unge og voksne. Det er viktig å legge bedre til rette for at voksne kan få kompetansepåfyll i løpet av et yrkesliv, i et arbeidsliv i stadig utvikling.

Her er Fagskolen i Nord veldig viktig. Dette er også et tilbud som utformes i samarbeid med næringslivet i Nord, slik at utdanningen tilpasses næringslivets behov. Vi må også se med et selvkritisk blikk på hvor det ligger forbedringspotensialer i måten vi gjør ting på og hvordan vi samhandler med samfunnet rundt oss.

Så til samferdsel.

Fylkesordfører;

Det er store utfordringer knyttet til å utvikle en fremtidsrettet infrastruktur og transporttilbud. En helhetlig og funksjonell infrastruktur er grunnleggende for næringsliv, vekst og utvikling av bedrifter og folks hverdag i fylket vårt.

Fylkestingets historiske vedtak om å sette av 2 mrd til et reinvesteringsprogram vil gi tidenes løft på fylkesvegnettet i Troms. Satsingen er helt nødvendig for å få et vegnett som legger til rette for vekst, bolyst og utvikling.

Reinvesteringsprogrammet må ses i sammenheng med det øvrige arbeidet som gjøres på veinettet vårt for å få mest mulig ut av bevilgede midler. Tiden med et vegnett i delvis oppløsning må snarest mulig være forbi. Her er det av største betydning at regjeringen følger opp sitt løfte om et nasjonalt etterslepsprogram.

Innen samferdsel gjennomføres det årlig kjøp av tjenester for store beløp. Fylkesordfører, vi ser allerede resultatet av fylkestingets kontraktstrategier, vi har klart å legge til rette for flere lokale tilbydere og vil også fremover ha et sterkt fokus på miljø, seriøsitetskrav og lærlinger. Det er viktig.

Vi ser dessverre at vi må påregne økte kostnader som følge av den internasjonale situasjonen og påvirkninga av verdensøkonomien. Det er en situasjon vi vil følge nøye for kunne ta de nødvendige grep om og når det blir nødvendig. 

Når det gjelder helse så er det kommet en internrevisjonsrapport – Implementering av nasjonale helsefaglige retningslinjer i Helse Nord RHF - som fylkesrådet vil følge opp. Fylkesrådsleder ser med bekymring på internrevisjonsrapporten fra Helse Nord som viser at foretaket mangler en helhetlig styring og kontroll med innføring og etterlevelse av nasjonale helsefaglige retningslinjer.

Manglende rutiner kan medføre en risiko for at helsetjenestene i regionen ikke ytes i samsvar med god faglig praksis. Det regionale helseforetaket har nå fått et godt kunnskapsgrunnlag som fremover bør være førende for hvilke krav som stilles og hvilke hensyn som må ivaretas ved dimensjonering og lokalisering av spesialiserte helsetjenester i regionen. Det er avgjørende at vi jobber for å styrke oppbygging av tjenestetilbudet og finansieringen av Universitetssykehuset i Nord Norge.

UNN er spydspiss for de høyspesialiserte tjenestene som tilbys i Nord-Norge og kvaliteten på tjenestene og styrking av kompetansemiljøene på UNN må være en avgjørende faktor når spørsmål om dimensjonering og lokalisering av tjenester ligger på bordet hos styret i Helse Nord. Helse Nord sin strategi om å desentralisere de tjenestene man kan og sentralisere de tjenestene man må, kan ikke gå på bekostning av kvaliteten på de høyspesialiserte tjenestene som UNN skal tilby til pasientene i hele regionen. 

Fylkesrådslederen viser også til den siste tids diskusjoner i media om den framtidig lokalisering av ambulansehelikopterbasen. Den endelige plasseringen av ambulansehelikopterbasen må basere seg på faglige anbefalinger. Både de flytekniske og de helsefaglige utredningene viser at den beste beredskapen for befolkningen i området oppnås med en plassering av ambulansehelikopterbasen i aksen Tjeldsundet, sør for Tjeldsund bru, og Lødingen. Det ville være et stort feilgrep å svekke beredskapen for befolkningen i Midtre-Hålogaland på bakgrunn av politisk mobilisering, og i strid med faglige anbefalinger. La det derfor ikke være tvil om at fylkesrådet støtter Hålogalandsrådets anbefaling om at plassering av den permanente ambulansehelikopterbasen i Midtre Hålogaland må legges øst for Hinnøya, i Evenes.

Fylkesordfører;

Når man skal snakke om politisk styringskurs og samfunnsutvikling for vår region, så kommer man ikke utenom demografiutfordringen vi står midt oppi. Våre innbyggere blir eldre – og færre, for hvert år. Fylkesrådet er opptatt av å snu denne utviklingen, i nært samarbeid med både fylkestingets representanter og andre viktige samfunnsaktører.

For at våre unge skal ønske å bli boende i våre kommuner, og enda viktigere – ønske å flytte tilbake etter å ha hentet seg kompetanse og erfaring, så må noen grunnpilarer være til stede. Det må være arbeidsplasser og et godt utbygd tjeneste- og kulturliv som gir bo- og blilyst.

Det jobbes godt med alle disse tema i fylkeskommunen, og det samarbeides med kommuner, næringsliv, universiteter og kulturinstitusjoner og kulturarbeidere. Men vi må lage en enda høyere himmel over dette temaet! Staten må inn i enda sterkere grad, med tiltakspakker, virkemidler og utflytting av offentlige arbeidsplasser.

La meg også her nevne at næringsavdelingen har tatt initiativ og eierskap til en tilflytterstrategi som skal mobilisere og tilrettelegge for at kommuner, arbeidsgivere og frivillighet i det enkelte lokalsamfunn utvikler og implementerer en tilflyttertjeneste.  Prosjektet skal være ett av bidragene til å løse en av våre store samfunnsutfordringer, behovet for arbeidskraft gjennom ivaretakelse. Nytteverdien og integreringsarbeid har potensiale for både å imøtekomme de negative demografiske utfordringene kommunene i regionen møter, og være et konkurransefortrinn for arbeidsgivere som håndterer integreringsarbeidet godt. Prosjektet bidrar i den forstand til både bolyst og næringsutvikling i de respektive kommuner, med overføringsverdi til andre kommuner, fylker og regioner i Norge.

Fylkeskommunen har et godt og nært samarbeid med næringslivet, selv om også året 2021 var preget av pandemien, og bevilget i fjor 269 millioner kroner til 199 ulike tiltak gjennom aktiviteten til næringsavdelingen. Tildelingene realiserte igjen aktivitet til en verdi av 503 millioner kroner. Blant tildelingene var det spesifiserte utlysninger mot samspill lokalmat, reiseliv og kreative næringer. Egne tilretteleggingstiltak mot landbruket, med egne prosjekter for rekrutteringstiltak og kompetansetiltak i landbruket. I 2020 overtok Troms og Finnmark fylkeskommune ansvaret for den nasjonale ordningen Arktis 2030 fra Utenriksdepartementet, og høsten 2021 ble det gjennomført en utlysning på hovedprosjekter som resulterte i positivt vedtak på 11 prosjekter på til sammen kr. 27,2 millioner kroner i januar i år.

Jeg skal ikke ta en full gjennomgang av alle bevilgninger, programmer og tildelinger som går via næringsavdelingen i fylkeskommunen, men slå fast at det er en viktig og riktig retning på arbeidet fylkesrådet gjennomfører her. Fylkestinget vil bli invitert til å delta i dette arbeidet når de vil få seg forelagt nye næringsstrategier for både Finnmark fylkeskommune og Troms fylkeskommune.

Fylkesordfører - mitt fylkesråd har også arbeidet med hvordan Forsvarets tilstedeværelse påvirker vår region, og hvordan vi bedre kan trekke veksler på hverandre for å skape forsvarsevne og motvirke demografiske endinger. Dette har vi gjort ved å arrangere flere webinarer og seminarer om potensialet for næringslivet i møtet med forsvarets behov, og hvilken strategisk betydning en god samhandling mellom regionen og forsvaret har. Disse sendingene kan de som ønsker se i opptak under paraplyen Utsyn Nord forsvar. Jeg har, sammen med NHO og fylkesråd Karin Eriksen, også hatt møter med den nye forsvarsministeren. I dette møtet understøttet vi vårt budskap om at forsvaret må bli bedre på å ta i bruk lokale leverandører og at dette budskapet må komme tydelig frem til de i forsvaret som utfører bestillinger og lager anbud.

I lys av den økte spenningen i Europa etter Russlands illegale angrepskrig mot Ukraina er det også på sin plass å minne om at vår linje, samt Forsvarsforum Nord sin linje, har vært at man burde legge til grunn og finansiere Forsvarssjefens såkalte «alternativ A». Dette vil medføre en vesentlig styrkning av Norges evne til å motstå angrep. En av de viktigste utfordringene vi har regionalt her i Troms og Finnmark dreier seg om å utvikle og trygge bosettingen i regionen. Dette krever at alle gode krefter samarbeider om å skape trygge og fremtidsrettede arbeidsplasser, at vi sørger for likeverdige, gode og desentraliserte tjenestetilbud og at vi arbeider for å utjevne sosiale ulikheter i samfunnet.

I en krevende tid for Europa, verden og for vårt demokratiske levesett er det viktigere enn noensinne å stå sammen om en samfunnsutvikling som trygger våre innbyggere, våre demokratiske rettigheter og som opprettholder et trygt og stabilt leveområde.

Til slutt fylkesordfører;

Ungdommen er vårt håp og vår framtid. Fylkesrådet vil bestrebe seg på å alltid lytte til vårt ungdomsråd før viktige beslutninger fattes. Det er vårt mål og vi utvikler hele tiden strategier for bedre samhandling. I tillegg vil fylkesrådet med interesse følge med på og samarbeide med eldrerådet og rådet for funksjonshemmede.

Våre ansatte fortjener og oppmerksomhet og en stor takk for den gode jobben de leverer under stadig endring. Til sammen et vi til stede for folket og fokus om en bedre hverdag for våre innbyggere og gjester skal alltid ligge fremst i pannebrasken for dette fylkesrådet.

Takk for oppmerksomheten, fylkesordfører.  

Til toppen