Rapporten er utgitt av Senter for samisk helseforskning, UiT Norges arktiske universitet på oppdrag fra Troms og Finnmark fylkeskommunen.
Les hele rapporten her (PDF, 5 MB)
– Vi ønsket å få mer kunnskap om den multietniske befolkningen i vår region som en del av fylkeskommunens folkehelseansvar, sier Anne Toril Eriksen Balto (Sp) fylkesråd for plan, økonomi og kultur.
– Funnene i undersøkelsen er med på å styrke tidligere forskningsresultater, og kan bidra til at vi utvikler mer målrettede tiltak. En slik utvikling må skje i samarbeid med våre samarbeidsparter og nasjonale myndigheter, fastslår fylkesråden.
Av sentrale funn kan følgende trekkes fram;
Stor tro på språket
Deltakerne i undersøkelsen svarte på spørsmål om kultur og språk, levekår, tilhørighet, helse, helserelatert atferd, ulike aspekter ved sosialt miljø og nærmiljø, utdanning og diskriminering.
Av svarene framkom det at to av tre samer/kvener/norskfinner hadde tro på at språket deres ville blir brukt like mye eller mer om ti år.
– At det finnes så stor positivitet rundt språkene gleder meg. Språket spiller en stor rolle i folks liv og kan både være med å styrke identitet og selvfølelse, uttaler fylkesråd Anne Toril Eriksen Balto (Sp).
- Totalt oppgav 1230 personer (14,8 % av de som hadde svart på spørsmålet) at de snakker samisk og/eller kvensk/norskfinsk hjemme.
- Samisk som hjemmespråk snakkes av 1049 personer, hvor 60 % av disse bor i indre Finnmark.
- Det er færre som bruker kvensk/norskfinsk som hjemmespråk, totalt 252 personer.
Tilhørighet
- Nærmere halvparten av de samiske/kvenske/norskfinske deltakerne oppgir å ha sterktilhørighet til sin oppvekstkommune.
- Indre Finnmark og Øst-Finnmark har størst andel som oppgir høy grad av tilhørighet til oppvekstkommunen.
– Følelsen av tilhørighet kan kobles sammen med fellesskap, noe som er viktig for trivsel og livskvalitet, sier fylkesråd Anne Toril Eriksen Balto (Sp).
Deltakelse
- 22 000 innbyggere deltok i undersøkelsen, av disse ble over 5 600 deltakere definert som samisk/kvensk/norskfinsk ved at de hadde krysset av for samisk eller kvensk/norskfinsk på minst ett av elleve spørsmål om hjemmespråk, etnisk bakgrunn eller hva de selv regner seg som
– Fylkeskommunen er veldig fornøyd med deltakelsen da det gir et godt og pålitelig resultat, sier fylkesråd Anne Toril Eriksen Balto.
God helse
- Nærmere 70 % rapporterer god eller svært god helse, men vi ser noen forskjeller knyttet til etnisk bakgrunn både hos kvinner og menn.
Diskriminering
- En av tre samer i Troms og Finnmark opplever diskriminering, mens det blant kvener er én av ti som rapportere om det samme.
– Det er selvsagt urovekkende å lese at en såpass stor del av befolkningen i Troms og Finnmark diskrimineres på grunn av sin etniske bakgrunn. Dessverre vet vi at diskriminering kan gi mange negative helsemessige utslag. Nå må vi bruke denne kunnskapen i vårt videre arbeid med helse og levekår, uttaler fylkesråd Anne Toril Eriksen Balto (Sp).
Her kan du lese hele rapporten fra Senter for samisk helseforskning (PDF, 5 MB)