Fylkesrådsleder Kristina Torbergsen (Ap) foran den russiske tråleren «Saami» som ligger på land utenfor skroghallen til Kimek i Kirkenes. Sunniva Tønsberg Gaski/TFFK

Og alle var enige i at Finnmark trenger nyskapning for å beholde, men også rekruttere, innbyggere.

– Finnmark har opplevd nok nedgang, og nå mye motgang, sier fylkesrådslederen.

Løsninger, ikke en reddende hånd

En rapport om de personretta tiltakene i Nord-Troms og Finnmark (tiltakssonen) viser til at tiltakene varer i noen år, deretter flytter de. Russland er i krig, og både samfunn og næringsliv merker konsekvensene av sanksjonene som er innført.

– Det er grenser for hvor mye man tåler. Det er mange som føler på en avmakt, men jeg tenker at vi er helt nødt til å fortelle hva vi trenger, og foreslå løsninger, enn å vente på en reddende hånd, sier Torbergsen.

Hun forteller at det er viktig for henne å lytte.

– Vi trenger å få et oversiktsbilde og få innspill på hva vi som fylke kan gjøre. Utfordringer kan også lede til muligheter, men da må vi sammen se på grep som må til. Det tror jeg vi best gjør i fellesskap, sier fylkesrådsleder Torbergsen.

Dominoeffekt

F.v.: Regionleder for LO i Nord-Norge, Bjørn Johansen, ordfører i Sør-Varanger, Lena Norum Bergeng (Ap) og Nils Røine, daglig leder i Kirkenes Næringsforening i samtale med Torbergsen. Sunniva Tønsberg Gaski/TFFK

Torbergsen møtte LO, Kirkenes Næringsforening og ordfører i Sør-Varanger, Lena Norum Bergeng (Ap). Et besøk hos Kimek sammen med LO var også på agendaen. Siste post var Barentssekretariatet.

I løpet av samtalen var de innom flere temaer og eksempler. De tok blant annet opp Garnisonen i Sør-Varanger, og at før i tiden bodde de fleste ansatte i området, nå pendler de fleste. Med sine familier var de en del av samfunnslivet her, de tok del i barneidretten, dugnader og kulturliv.

Torbergsen syns dette er problematisk.

– Pendling gir dårlige kår for samfunnsbygging, uttaler hun.

– Jeg er også bekymret for dominoeffekten som kan komme som følge av situasjonen i Sør Varanger, forsvinner arbeidsplasser får det store konsekvenser, de ansatte har barna på skolen og er generelt en del av lokalsamfunnet her, forklarer hun.

Stopp for arbeid på russiske fartøy

F.v.: daglig leder for Kimek, Greger Mannsverk, ansatt i Kimek, Rainer Ingebrigtsen og fylkesrådsleder Kristina Torbergsen (Ap) foran den russiske tråleren "Saami". Sunniva Tønsberg Gaski/TFFK

Fredag 12. mai kom Utendriksdepartementet (UD) med en pressemelding som sa at alt arbeid, med unntak av nødreparasjoner, på russiske båter var forbudt. Dette var en påminnelse om sanksjonene mot Russland som følge av krigen i Ukraina.

Kimek livnærer seg i all hovedsak på å reparere fartøy i den russiske fiskeslåten i Barentshavet, hvor omtrent 70 prosent av omsetning deres kommer fra. Den 12. mai suspenderte selskapet alt arbeid med russiske båter.

Torbergsen er opptatt av at Kimek omstiller seg for å ikke gå dukken.

– Jeg vet regjeringa er opptatt av norsk verftsindustri, men om man ikke vil peile seg mer inn på det norske markedet blir det utfordrende, forteller Torbergsen i møtet med Greger Mannsverk, daglig leder for Kimek i Kirkenes.

Rainer Ingebrigtsen, ansatt ved Kimek. Sunniva Tønsberg Gaski/TFFK

Mannsverk er enig, men trenger hjelp.

– Men vi trenger trygg grunn før vi kan omstille til rørvirksomhet til olje- og gassindustrien, hydrogen, energi og fiskeoppdrett, forklarer Mannsverk.

Mangeårig ansatt og stemme for de ansatte ved Kimek, Rainer Ingebrigtsen, er skuffet over lite handling og forståelse fra de sentrale politikerne.

– Skyld på krigen, men ta ansvar, Støre, sier han.

Barentssekretariatet

Torbergsen tok også turen innom kontoret til Barentssekretariatet. Her fikk hun møte konstituert daglig leder, Marit Egholm Jacobsen.

Barentssekretariatet har vært til stede i de russiske byene Arkhangelsk, Murmansk og Narjan-Mar, men driften ved kontorene ble avviklet 1. februar i år. Fylkesrådslederen høre hvordan det er å være et Barentssekretariat i omstilling, og fremtidige prosjekter

Torbergsen vil skifte perspektiv.

– Vi må ikke gå i den fella å si at nord kun handler om distriktspolitikk, det er nasjonal politikk - nordområdepolitikk bør være sterkere enn noen gang, mener hun.

Avslutningsvis tenker hun utenfor boksen.

– Kan man bruke den kompetansen og tankegangen vi har hatt her oppe i 30 år mot grensesamarbeidet og overføre dette til et sterkere samarbeid og dialog med Sverige og Finland? avslutter Torbergsen.