Om kulturutvikling i Nord-Norge og NNKM

Klikk for stort bildeAnne Toril Eriksen Balto (Sp), fylkesråd for plan, økonomi og kultur. Foto: Lars Åke Andersen. – Og la meg likevel samtidig slå fast, at dersom departementet vurderer å finansiere og opprette en egen filial i Nordland, krever vi også at det i samme vedtaksrunde finansieres, etableres og bygges et eget kunstmuseum i Finnmark, inkludert et samisk kunstmuseum i Karasjok.

Kronikk av Anne Toril Eriksen Balto (SP), Fylkesråd for plan, økonomi og kultur / fylkesrådets nestleder, Troms og Finnmark fylkeskommune.

Når vi i 2021 skal vedta den nordnorske kulturavtalen for 2022-2025, kan vi se tilbake på minst 30 år med kultursamarbeid i nord, og syv tidligere avtaler som har vært med på å bidra til et profesjonelt, mangfoldig og inkluderende kulturliv med høy kvalitet. Det er fortsatt en målsetning at kunst- og kulturlivet skal være en drivkraft for utvikling og vekst i landsdelen med et internasjonalt perspektiv.

For meg er det viktig å fremheve at denne avtalen har vært en suksess. Dette samarbeidet trakk også lederne av kunst- og kulturinstitusjonene i landsdelen frem i forbindelse med regionreformen, en reform hvor overføring av kulturoppgaver rant ut i sanden. Det har hele tiden vært et mål med avtalen å utvikle en kulturpolitikk for Nord-Norge og samtidig være en premissgiver og bidragsyter til utforming av nasjonal kulturpolitikk, der det samiske og kvenske også må fremheves.

Den nordnorske kulturavtalen har vist at vi kan stå sammen om utvikling i landsdelen. Landsdelsrådet for kultur, som består av Troms og Finnmark og Nordland fylkeskommuner, har og vil måtte prioritere og forhandle om hvilke institusjoner som kommer inn under Den nordnorske kulturavtalen. Vurderinger for å komme inn under avtalen er basert på prinsipper som kvalitet, ressurser og at de løser oppdraget med å være en utviklingsaktør i landsdelen på en god måte.

I april skrev min kollega i Landsdelsrådet for kultur, Kirsti Saxi (SV) fylkesråd for kultur, klima og miljø i Nordland fylkeskommune, om det forbilledlige samarbeidet og sin tro på samarbeid og god dialog som nøkkelen til all god utvikling. Jeg deler dette synet med at samarbeid og dialog er viktige premisser for å lykkes, og i forrige uke satte vi oss ned for å starte fremdriften for neste nordnorske kulturavtale og vedlikeholdsarbeidet av samarbeidet.

Fremtiden for Nordnorsk kunstmuseum (NNKM)

Det var viktig for meg å vise min støtte og sympati til Nordnorsk kunstmuseum og kunstfeltet da uroen og bekymringene meldte seg i mars. En beslutning om å løse en direktør fra sine oppgaver er ikke noe nytt, men når det blir vedtatt på et ekstraordinært møte, midt i en nasjonal krisetid, der påfølgende reaksjon var at to av styrets medlemmer, samt tre varamedlemmer valgte å trekke seg på bakgrunn av beslutningen, gir dette ekstra grunn til bekymring og reiser mange spørsmål.

Troms og Finnmark fylkeskommune har ingen formell rolle i NNKM. Jeg kunne valgt å kun følge dette fra sidelinjen, men så det som nødvendig umiddelbart å ta kontakt med Kulturdepartementet som finansierer museet og utnevner styrerepresentanter inkludert styreleder. Først den 25.juni imøtekom kulturdepartementet henvendelsen, og jeg fikk møte med statssekretæren.

Ytterligere uro og bekymring uttrykkes ovenfor meg fra mange hold når det i denne situasjonen arrangeres workshop i Bodø med Nordland fylkeskommune, Bodø kommune, med styreleder i NNKM, samt ansatte og kunstsektor om en etablering av en filial i Bodø. Det er bekreftet at det er en tett dialog mellom Nordland fylkeskommune og Kulturdepartementet om muligheter for å etablere en filial og kunstmuseum i Bodø.

Det er forunderlig at departementet i 2020 etter kulturmeldingen som fremhever dialog og samhandling, starter organisatoriske prosesser uten medvirkning og samspill med hele landsdelen og kompetansemiljøene her. Det er derfor viktig å formidle at en etablering av en avdeling i Bodø og Nordland ikke må gå på bekostning av Nordnorsk kunstmuseet i Tromsø.

Og la meg likevel samtidig slå fast, at dersom departementet vurderer å finansiere og opprette en egen filial i Nordland, krever vi også at det i samme vedtaksrunde finansieres, etableres og bygges et eget kunstmuseum i Finnmark, inkludert et samisk kunstmuseum i Karasjok

Nordnorsk kunstmuseum er en viktig institusjon for Nord-Norge og Sápmi, og en viktig samfunnsaktør og samarbeidspart for hele det nordnorske kulturlivet og den visuelle kunstscenen. Det er viktig at det nå tas grep for å skape trygghet, så den gode utviklingen ved museet kan fortsette.

Å utvikle kulturlivet videre

De nordnorske fylkene har bidratt til utvikling av en sterk kulturell infrastruktur og utvikling i mange år. Vi er fortsatt en ung landsdel, som med mindre statlige overføringer til kunst- og kulturlivet i nord må prioritere hardt. Det er nå viktig og på tide med et kulturløft i nord.

Jeg vil avslutte der jeg startet. Nordnorsk kulturavtale har vært en bærebjelke i landsdelen i 30 år og skal fremdeles være det. Vi har løftet aktører som har bidratt med kvalitet og kreativitet til utvikling av kunst- og kulturlivet i landsdelen. Jeg ser nå frem til dialog og samarbeid, slik at vi sammen kan jobbe for et sterkt nord, inkludert vår urbefolkning og minoriteter, hvor vi alle spiller på lag med en åpen og ærlig dialog.

Til toppen