Markering av fredningen av fjøs og tilbygg i Repokoski

En gruppe mennesker står samlet på et tun forran et laftet fjøs. - Klikk for stort bildeOrdfører i Porsanger, Aina Borch, holdt tale under markeringen. Foto: TFFK. Onsdag 22. september var bortimot 30 personer møtt opp for å overvære markeringen av fredningen av et fjøs og tilbygg i Repokoski i Porsanger kommune.

Selve fredningen var det riksantikvar Hanna Kosonen Geiran som sto for, med tale og overrekkelse av diplom til eierne Agnar og Laila Johansen.

Det var taler ved ordfører Aina Borch, fylkeskonservator Monica Dahl og museumsleder ved Porsanger museum Siv Marit Turi. Vi fikk også høre om restaureringen og byggeskikk av håndverkerne som var med å restaurer fjøset.

Fjøset og tilbygget fredes først og fremst som et kvensk kulturminne. Fjøset og tilbygget er restaurert og framstår som de var bygget opprinnelig.

Fire personer står forran et gammelt laftet fjøs.  - Klikk for stort bildeHåndverkerne som var med å restaurere bygget snakker med riksantikvar Hanna Kosonen Geiran om den kvenske byggeskikken. Foto: TFFK. De første kvenene slo seg sannsynligvis ned i dalen på 1700-tallet og har satt sitt preg på Lakselvdalen, og den kvenske kulturen har stått sterkt i Lakselvdalen. Fjøset og tilbygget er et sterkt vitne om det.

Når fjøset ble satt opp er usikkert og den tidligste sikre dateringen vi har gjennom årringdateringer er 1861/62. Men det skal være funnet en stokk som hadde innrissingen 1772. Denne ble ikke gjennfunnet under restaureringen.

Kvensk kulturminne

Selv om fjøset og tilbygget fredes som et kvensk kulturminne er det en mangfoldig historie tilknyttet bygningene. Det er med på å øke bevisstheten om dalens bruk, tradisjoner, historie, byggeskikk og jordbrukshistorie.

Det har tilknytning til samenes bosetting i dalen og vitner om samhandlingen mellom kvener og samer, og deres felles kulturarv. Fjøset er en av de få bygningene som sto igjen etter krigen og er derfor særlig viktig for å vise bygningsarven i områder der det ellers er få fysiske spor tilbake til 1800-tallet.

Tilbygget ble satt opp etter krigen av materiale som man hadde for hånden. Her ser vi eksempel på at bygninger endres over tid, etter behov.

Materialbruken viser at folk har utnyttet det som har vært tilgjengelig. Fjøset har også hatt betydning for veifarende. Den  gamle ferdselsåren hestestien «Hevostie» går herfra og nordover mot  kysten og sørover til Karasjok og innlandet. Fjøset ligger godt til for veifarende og kunne brukes som stasjon over natta og har vært et knutepunkt for ferdselen i dalen.

To kvinner står forran et laftet fjøs med gresstak. - Klikk for stort bildeEier av fjøset, Laila Johansen, fikk ovverakt diplom av Riksantikvar Hanna Kosonen Geiran. Foto: TFFK. 

Til toppen