Nye muligheter for næringslivet

Klikk for stort bildeFylkesråd for næring og miljø, Karin Eriksen (Sp). Foto: Lars Åke Andersen.Romteknologi og næringsutvikling i nordområdene var hovedtemaet under sidearrangementet From Space to Earth – New Space – new business opportunities.

Fylkesråd for næring og miljø, Karin Eriksen (Sp) ønsket velkommen til paneldebatten som blant annet tok for seg hvordan romvirksomhet kan bidra til å møte klimaendringene og store avstander i nord.

Et annet viktig punkt på agendaen var å se framover, på hvilke muligheter for innovasjon og næringsutvikling romvirksomheten i nord representerer.

From Space to Earth – New Space – new business opportunities ble arrangert av fylkeskommunen i samarbeid med Region Norbotten, KSAT og Arctic Frontiers.

Her kan du lese hele innlegget til fylkesråd Karin Eriksen (Sp)

Velkommen alle sammen til denne paneldebatten om rom- og romrelatert virksomhet.

I løpet av formiddagen skal vi diskutere hvordan romvirksomhet kan bidra til å møte klimaendringene og løse utfordringer som følge av kaldt klima og store avstander i nord. Vi skal også se inn i fremtiden. Hvilke muligheter for innovasjon og næringsutvikling representerer romvirksomheten? Hvordan kan romteknologi og rombaserte data bidra til verdiskaping i virksomheter vi tradisjonelt ikke forbinder med romteknologi? 

Mitt navn er Karin Eriksen, og jeg er fylkesråd for næring og miljø i Troms og Finnmark fylkeskommune. Jeg er svært glad for at mulighetene innenfor rom og romrelatert virksomhet får en synlig plass under årets Arctic Frontiers. At dette gjøres i et partnerskap mellom KSAT, Arctic Frontiers, Region Norrbotten og Troms og Finnmark fylkeskommune understreker hvor viktig denne typen virksomhet er, på tvers av grensene i nord.

Nordområdene er et svært gunstig område for både rom- og atmosfæreforskning og for jordobservasjon. I nordområdene er det fri bane over polområdene, det er store land- og havområder, lav befolkningstetthet og lite øvrig trafikk i luftrommet. Dette gjør det optimalt for oppskyting av raketter og satellitter og for nedhenting av data.

Derfor er det også på Nordkalotten og på Svalbard bygd opp sterke miljøer og infrastruktur for romvirksomhet. Her finner vi internasjonalt ledende forskningsmiljøer og en industri som er konkurransedyktig på det globale markedet. Til sammen utgjør miljøene en hel verdikjede -fra grunnforskning, anvendt forskning, systemutvikling, tjenesteleveranser og til sluttbrukere. Og vi finner ikke minst sterke lokomotiver som står i front internasjonalt. Lokomotiver som kan levere tjenester for å håndtere globale utfordringer knyttet til klimaendringer, migrasjon og energisikkerhet.

Regionene i nord er vertskap for sterke universitets - og forskningsmiljøer som, naturlig nok, representerer et bredt spekter av vitenskapelige fagområder. De er viktige leverandører av kunnskap og arbeidskraft. De leverer operative tjenester til selskaper og myndigheter over hele Europa. Luleå Tekniske Universitet og UiT Norges arktiske universitet, som vi vil treffe i løpet av dagen, er to viktige institusjoner i så måte. Vi har Eiscat. En vitenskapelig organisasjon som har bygget radaranlegg for å studere de øvrige lag av atmosfæren. Eiscat har anlegg like utenfor Tromsø, i Sodankylä, på Svalbard og i Kiruna.

Vi opplever nå større aktivitet i nordområdene og Arktis. Økt aktivitet til sjøs og økt utvinning av naturressurser til lands og til vanns. Det gjør at vi i nord har et økende behov for romrelaterte tjenester for blant annet kommunikasjon, navigasjon og overvåking. Utbyggingen av satellittbasert bredbånd i Arktis vil for eksempel være avgjørende for å styrke sikkerhet og beredskapen, og sørge for bedre kommunikasjon lengst mot nord.

Samtidig bidrar romteknologi og tjenester fra romindustrien til økt lønnsomhet, effektivisering og muligheter for innovasjon og verdiskaping i næringslivet i nord. For eksempel vil den største veksten innenfor norsk havbruk komme i nord. Begrenset areal gjør at mange i oppdrettsnæringen ser på muligheten for etablering i mer væreksponerte områder. Dette vil igjen skape økte behov for satellittbaserte tjenester, blant annet relatert til å følge med på vær og havstrømmer. Vi ser også vekselvirkninger mellom romindustrien og annen type industri. Her kan teknologioverføringen skje begge veier og har stor betydning for utvikling og innovasjonsprosesser. Innen landbruk benyttes romteknologi blant annet til bedre kartlegging av arealressurser og i reindriftsnæringen benyttes satellitt tjenester ved oppsyn og gjeting av dyreflokker.

De stedlige konsentrasjonene av romteknologi og kunnskap om atmosfæren er at av de største forsknings- og industrifortrinnene vi har i vår del av Arktis. Disse må videreutvikles og det må legges til rette for ringvirkninger. Der det er hensiktsmessig bør vi se over grensene i nord, hente erfaring og samarbeide med hverandre. Mye av kunnskapen er tilstede i Tromsø denne uken. Formålet med denne side eventen er at den kunnskapen dere sitter på skal gi kraft til å drive utviklingen av romvirksomheten fremover. Sett fra både et regionalt, nasjonalt og internasjonalt ståsted.

Vi skal snart få opp det første av to panel for denne formiddagen. Første sesjon vil særlig handle om hvilke forretningsmuligheter som er tilstede innenfor romindustrien. Moderator er Johanna Bergström Roos, fra Luleå tekniske universitet. Sesjon to vil fokusere på de regionale kompetansebehov innen romindustrien. Panelet vil bli moderert av Ingrid Dahl Skarstein, fra Innovasjon Norge Arktis.

Med dette vil jeg overlate ordet til Johanna Bergstrøm Roos. Vær så god Johanna.

Til toppen