Fortrinn
For at Troms skal bli mer robust og klimavennlig i fremtiden må det bygges på fortrinnene som ligger i fylket, vil disse områdene være bærebjelke for innovasjon og næringsutvikling i Troms:
Geografisk beliggenhet
Dette er områder som sammenfaller med anbefalinger fra OECD om næringsutvikling i regionen, som særlig fremhever fylkets sterke matproduksjon, reiseliv samt offentlige og private tjenesteleverandører. Samspillet mellom regionens FoU-miljø, offentlig sektor og næringsliv er kjernen i en diversifisering av næringslivet og utvikling av nytt næringsliv.
Fylket ligger geografisk gunstig til når det kommer til nordlys og midnattssol. Mye lys sammen med kaldt klima gir særegne vekstforhold og gode betingelser for matproduksjon. Den geopolitiske plasseringen betinger fortsatt tilstedeværelse av Forsvaret med høy aktivitet, tilstedeværelse og evne til å løse oppgaver i nord. Den geografiske plasseringen gir også gunstige forhold for jordobservasjon, og gir Troms et fortrinn for rom/jord-virksomhet.
Natur og naturressurser
Fylket ligger i umiddelbar nærhet til Norskehavet, med nærhet til Barentshavet og arktiske områder som gir unike muligheter for fiske, olje- og gassutvinning, og turisme. I havområdene utenfor fylket finnes bærekraftige fiskebestander, og kaldt klart vann gir grunnlaget for en sterk sjømatproduksjon.
Forskning og kompetansemiljø
Troms har en høyt kvalifisert arbeidskraft og et godt utviklet kompetansemiljø innenfor en rekke næringer, spesielt på grunn av nærheten til Universitetet i Tromsø. UiT Norges arktiske universitet er et av landets fem største universiteter, og har sterke kunnskapsmiljøer innen klimaproblematikk og bærekraftig ressursutnyttelse som svarer til ressursene som forvaltes og foredles.
Geopolitikk
Troms ligger midt i Arktis, og har alltid hatt en viktig rolle i regionen. Regionene nord i Finland, Sverige og Norge har i stor grad sammenfallende interesser når det gjelder utvikling av regioner, byer og lokalsamfunn.
Kultur og samfunn
Troms har lenge vært et kulturelt sammensatt samfunn hvor norsk, samisk og kvensk kultur og språk eksisterer side om side. Tromsø, som den største byen i Nord-Norge, tiltrekker seg fagfolk og studenter fra alle verdenshjørner, noe som har påvirket samfunnsdebatten i hele landsdelen siden 70-tallet. Det kulturelle mangfoldet gjør landsdelen unik og attraktiv, med et rikt kulturliv. Urfolksdimensjonen er en sentral del av nordområdepolitikken, og utvikling bør skje i samråd med de berørte interessene.
Utfordringer og muligheter
Troms har særlige muligheter på grunn av sin unike geografi og tilgang til naturressurser. Det er store utfordringer, men også muligheter rundt det å utnytte naturressursene mer bærekraftig for å sikre verdiskaping, arbeidskraft og arbeidsplasser i hele fylket. For å nå målene i næringsstrategien mener vi følgende områder som krever ekstra fokus:
Tilgang på kvalifisert arbeidskraft i hele fylket
Det er fortsatt mangel på arbeidskraft i Nord-Norge. Dette har sammenheng med at arbeids-innvandringen har falt, og at mange flytter til andre deler av landet. De demografiske trendene tilsier at folk i større grad trekkes mot de større byene på bekostning av mindre lokalsamfunn og distrikt.
Demografi
En eldre befolkning innebærer betydelige utfordringer fremover (høyere forsørgelsesbyrde), men det ligger også en mulighet i å få flere til å stå lenger i arbeid. For å lykkes med å utnytte arbeidskraften til eldre arbeidstakere og pensjonister er det viktig at det jobbes med kompetanseutvikling gjennom hele yrkeslivet – særlig digital kompetanse.
Innvandrere som har bosatt seg i Nord-Norge har kompensert for utflytting, og bidratt med viktig kompetanse og arbeidskraft i en rekke næringer. Mange unge står utenfor både arbeidsliv og utdanning og andelen unge uføre i Norge stiger. Undersøkelser viser at Nord-Norge har lavere nivå av formalkompetanse enn resten av landet.
Å sørge for et inkluderende arbeidsliv, bidra til at flere står lenger i arbeid og legge rette for etter- og videreutdanning, er viktige virkemidler for å ta i bruk den potensielle arbeidskraften som finnes i fylket. I tillegg må man ta grep for å øke attraktiviteten for slik å tiltrekke seg folk utenfra som kan bidra med arbeidskraft og riktig kompetanse.
Urbanisering og avstand
Store avstander resulterer ofte i lengere reisetider og dårligere tilgjengelighet til skole, jobb, tjenestetilbud og handel. 19 av 21 kommuner i Troms er på sentralindeks 5 og 6. Tradisjonelle kollektive løsninger og utbygging av infrastruktur i distriktene krever relativt store investeringer relativt til befolkningstall. I et fylke med en stor andel av kommunene på sentralitetsindeks 5 og 6 er selvsagt også byene viktige for kultur, nærings og samfunnsliv i områdene rundt byene. Både næringsliv og offentlig sektor peker på at små lokalsamfunn kan være et fortrinn. Samfunnene oppleves som transparente, det er enklere å få oppslutning om frivillighet og dugnad og man kan raskere omstille seg ved behov. Samarbeid og samhandling på tvers av distrikts og by/senterkommuner er viktig for å bidra til å løse utfordringer.
Infrastruktur
Infrastruktur som strøm og bredbånd er også ofte dårligere i distriktene enn i sentrale områder. Det er viktig med god strømproduksjon for å sikre tilgjengelighet og lave stabile kraftpriser til nærings- og samfunnsliv.
Sammenliknet med andre områder i Arktis har fylket imidlertid en relativt godt utbygd infrastruktur, og tilgangen til et utbygd vei- og strømnett i hele fylket har vært viktige rammebetingelser for at eksempelvis havbruksnæringen har fått gode forhold. Det er viktig med godt bredbåndsnett og kraftlinjer med tilstrekkelig kapasitet og nødvendig redundans. Infrastrukturen har nå behov for økt kapasitet, økt vedlikehold og nye utbygginger.
Troms mangler fortsatt grønne transportalternativer, som tog, noe som kan bli en ytterligere begrensning framover når det stilles enda strengere krav til bærekraft. Næringslivet har dårligere konkurranseforhold på grunn av lengre avstander til markedene som kan gjøre det mer kostbart og tidkrevende å sende varer og tjenester til kunder og leverandører, samt at nye krav til bærekraft og utslipp kan være en hemsko for bedriftene i nord. Bilavhengige samfunn er lite tilrettelagt for barn og unge, og andre grupper uten tilgang til bil. I tillegg vil dagens strømoverskudd om få år være snudd til et underskudd.
Bruk av naturresursene på en bærekraftig måte
En annen utfordring er utnyttelsen av areal, og sameksistens mellom de ulike næringene, samt balanse mellom bruk og vern. Befolkning og næringsliv i regionen ønsker vern av natur og naturmangfold, sårbare arter og økosystemer. Vern legger imidlertid beslag på areal og ressurser og det er viktig at vern er målrettet mot de verdiene en ønsker å beskytte. Det er også viktig at vern baseres på gode kartlegginger og god og oppdatert kunnskap om fysiske forhold, biologi og økologi.
Interessekonflikter oppstår når areal ønskes brukt til flere formål, eksempelvis matproduksjon, veier, boligutbygging eller industri. Friluftsliv, forsvarsinteresser og verneinteresser kommer i tillegg, både til havs og til lands. Gjennom god arealplanlegging ligger det muligheter i å utnytte og fordele ressurser og areal på best mulig måte. Dette er spesielt viktig for å utnytte framtidige vind- og vannressurser, samt mineralforekomster i Troms og Finnmark.
Mye av industrien i fylket er råvare-orientert, og det finnes gode vekst-muligheter i videreforedling og produktutvikling. Det ligger et potensiale i å gjøre leverandørindustrien, som er særlig stor innen marin og maritim sektor, mer konkurransedyktig.
Klima og miljø
Kaldt klima, lange avstander med behov for fungerende infrastruktur og en økonomi som i stor grad er basert på naturressurser, gjør landsdelen sårbar for konsekvensene av klimaendringene. Kunnskap og kompetanse om arktiske forhold er viktig for å gjøre fylket bedre rustet til å møte framtidige endringer, samt for å utløse muligheter som ligger der. I takt med issmelting og klimaendringer åpner det seg eksempelvis muligheter for nye sjøtransportruter.
Klimaforholdene i Troms, kulde, alpine landskap og fuktig kystklima anses særlige vanskelige, og egner seg godt til testing og utvikling av ting så vel som konsepter. Det som fungerer i Arktis, har gode forutsetninger for å fungere mange steder i verden.
Forskning og utvikling
UiT Norges arktiske universitet er et breddeuniversitet med studiesteder i store deler av landsdelen. Universitetet har tung tilstedeværelse i Tromsø, men har også mindre campuser med tilbud om desentralisert utdanning. Det er viktig at det legges til rette og utvikles nye studier også desentraliserte, som legger til rette både for heltids-studenten, men ikke mist et bredere tilbud til de som ønsker å ta deltidstudier i kombinasjon med å jobbe.
Verdens nordligste universitet har kunnskap som er avgjørende for å få næringslivet gjennom det grønne skiftet. Likevel ligger næringslivet i Troms og Finnmark på bunn i landet når det gjelder å ta i bruk forskning og utvikling.