Formål
Næringsstrategien er en retnings-givende strategi for næringsutvikling i Troms, med varighet fra 2023 til 2028. Formålet med denne strategien er å peke ut retning og sikre samarbeid for å utvikle gode og fremtidsrettede tjenester som bidrar til å løse fylkets behov for omstilling og utvikling. Visjonen om å være en drivkraft for innovativ, grønn og bærekraftig utvikling i nord skal være grunnpilaren for det næringsrettede arbeidet framover.
Målgruppe
Strategien retter seg mot hele samfunnslivet og næringsliv i fylket. Fylkeskommunen har ansvaret for å utvikle, samordne og følge opp regionale mål for utviklingen i fylket. Dette innebærer at fylkeskommunen skal mobilisere og samordne ulike aktører lokalt og regionalt som er viktige for å bidra til næringsutvikling, verdiskaping og attraktive arbeidsmarkedsregioner i fylket.
Kunnskapsgrunnlag
Næringsstrategi for Troms bygger på et stort kunnskaps-grunnlag, blant annet Regionalt kunnskapsgrunnlag for Troms og Finnmark, innspill og samarbeid med ulike virkemiddelaktører.
Aktuelle rapporter og kunnskapsgrunnlag fra eksterne er også lagt til grunn, eksempelvis Konjunkturbarometeret for Nord-Norge av Sparebank 1 Nord-Norge og Kunnskapsgrunnlag Troms og Finnmark 2022 av Norges Forskningsråd.
Andre planer og strategier
Andre planer og strategier vil også være viktig å samspille med, som for eksempel Regional Transportplan, Regional plan for klimaomstilling og Tromsvekstavtalene, og på noen områder vil det være nødvendig å utvikle felles handlingsplaner videre.
Strategien skal også være styrende for fylkeskommunens næringsrettede arbeid i Troms, i samarbeid med partnerskap og kommuner. Strategien, med påfølgende handlingsplaner, er en forutsetning for å lykkes med strategisk retning, mobilisering og koordinering. Prioritering av innsats, metode for gjennomføring, forpliktende samarbeid med relevante aktører og bruk av økonomiske virkemidler vil skje gjennom handlingsplanene tilknyttet de ulike satsingsområdene.
Bærekraft
Denne strategien skal bidra til at Troms oppnår FNs bærekraftsmål, som er verdens felles arbeidsplan for å utrydde fattigdom, bekjempe ulikhet og stoppe klima-endringene innen 2030. Bærekraftig utvikling handler om å ta vare på behovene til mennesker som lever i dag, uten å ødelegge fremtidige generasjoners muligheter til å dekke sine behov. Å jobbe for bærekraftig utvikling handler om å jobbe innenfor tre dimensjoner; miljø, sosiale forhold og økonomi. Dimensjonene må sees i sammenheng med hverandre; det må finnes løsninger som balanserer belastningen på miljøet med forbruk og økonomi, og det må finnes bedre måter å fordele ressursene på.
Satsingsområdene i strategien bygger på de tre dimensjonene for bærekraftig utvikling, og på denne måten sikrer vi at de globale målene omsettes til konkret handling i vårt fylke. Den sosiale dimensjonen er knyttet til satsingsområdet attraktive samfunn, det klima og miljømessige dimensjonen er knyttet til bærekraftig ressursbruk og den økonomiske dimensjonen er knyttet til satsingsområdet grønt næringsliv.
FNs bærekraftsmål må være en del av grunnlaget for all næring- og samfunnsutvikling. Dette fordrer blant annet at bærekraft blir tillagt stor vekt i politiske føringer og prioriteringer, prioriteringer i virkemiddelapparatet, samt i innretning av rammebetingelser og støtteordninger. Et eksempel på hvordan nye føringer kan påvirke næringslivet er at EU har kommet med et nytt klassifiseringssystem; EUs taksonomi for bærekraftige finansaktiviteter i EUs Green Deal. Den er et regelverk for bærekraftige finansaktiviteter og skal gi en felles europeisk definisjon av hva som er bærekraftige investeringer.
Lønnsomme bedrifter og bærekraftig økonomi er en forutsetning for all næringsutvikling. Strategien vil bidra til å styrke hele fylkets økonomiske bærekraft gjennom å legge til rette for et næringsliv som er rustet for omstilling og økt vekst, og vil kunne bidra til måloppnåelse av flere FNs bærekraftsmål. Disse vil ytterligere konkretiseres og implementeres i strategiens handlingsplaner.
Samfunnsdrivere og samfunnsutviklerrollen
Samfunnsutviklerrollen
Fylkeskommunen har rollen som samfunnsutvikler, og skal gi strategisk retning til samfunnsutviklingen, tilpasset regionale og lokale forhold. Fylkeskommunen skal bidra til å mobilisere privat sektor, næringsliv og lokalsamfunn, og samordne og koordinere offentlig innsats og virkemiddelbruk.
Gjennom å utvikle strategier, mobilisere, forvalte virkemidler og lovverk, iverksette programmer og prosjekter samt bidrar til lokale, regionale og nasjonale arenaer utøver fylkeskommunen en helhetlig samordnings-innsats. Det er spesielt stort behov for en strategisk retning når både nærings- og samfunnsliv utfordres av hendelser og endringer som ligger langt utenfor fylkeskommunens grenser.
Samfunnsdrivere
Globale trender som utfordrer oss og vår hverdag, som klima og demografiutvikling, kalles gjerne samfunnsdrivere.
Samfunnsdrivere kan også være muligheter som gjennom en samfunns-utviklerrolle kan brukes til å skape gode og robuste samfunn. Felles for samfunnsdriverne er at de er sektor-overgripende, relevante og anvendbare på ulike nivå og de har dermed relevans for alle satsingsområdene.
I OECD-studien “OECD Territorial Reviews: Northern Sparsely Populated Areas 2017” ble det identifisert fire samfunnsdrivere: Teknologi, bærekraft, forskning, utvikling og innovasjon og samhandling. Samfunnsdriverne anses som aktuelle også i 2022 og relevante for denne strategien. Disse driverne er gjennomgående viktige for alle innsatsområder i strategien.
Det må legges til at usikkerheten i verden har økt betydelig de siste par årene. Som følge av pandemi, krig og energikrise vil det være strammere økonomisk handlingsrom i hele Europa, både i offentlig og privat sektor. Med vanskeligere rammevilkår stilles det større krav til offentlig og privat sektor for å skape en bærekraftig utvikling i framtida gjennom teknologiutvikling, kunnskap, innovasjon, forskning og utvikling.
Samfunnsdriverne som er gjennomgående viktige for alle satsingsområder i strategien
Forskning og utvikling
Forskning er systematisk arbeid for å skaffe til veie ny kunnskap. Utviklingsarbeid er systematisk eller eksperimentelt arbeid som utnytter eksisterende kunnskap for å utvikle nye eller forbedrede materialer, produkter eller prosesser. Gjennom forskning og utvikling (FoU) brukes eksisterende kunnskap for å utvikle nye eller forbedrede materialer, produkter eller prosesser. Forskning er avgjørende for å utvikle et mer kunnskapsbasert næringsliv med nye teknologier og løsninger. Kommersialisering av forskning handler om å koble kunnskap og kunder. Blant annet OECD har påpekt at Norge ikke lykkes godt nok med å få resultatene av forskningen ut i næringslivet, da uteblir resultater som kan skape verdier i et betalende marked.
Innovasjon
Innovasjon er å skape verdier på nye måter og er avgjørende for næringslivets evne til å skape verdier. I Troms finnes det en godt utbygd innovasjonsinfrastruktur som bidrar til å koble kunder, kunnskap, investorer og nettverk for å bygge forretningsrelasjoner. UiT Norges arktiske universitet er en stor aktør i denne sammenheng. Næringshager og inkubatorer er mindre, men svært viktige, aktører plassert rundt i hele fylket. Kompetanse er et nøkkelord i forbindelse med FoU og innovasjon.
Fylkeskommunen har et ansvar for den videregående opplæringen, men bidrar også utvikling gjennom f.eks. finansiering, kompetanse og samordning til studiesenter, vitensenter, forskningsdager og annet som kan bidra til å øke kunnskap og kompetanse i befolkningen.
Samarbeid
Samarbeid er en forutsetning for omstilling, diversifisering, nytt næringsliv og innovasjon. Utvikling, innovasjon og verdiskaping krever langsiktig planlegging og samarbeid mellom flere aktører. Det kreves kapasitet, kompetanse, kunnskap og god koordinering fra det offentlige. Et godt samarbeid med næringslivet, det offentlige, akademia og andre samfunnsaktører er derfor en av de viktigste forutsetninger for å jobbe på tvers av verdikjedene slik at målene i strategien blir oppnådd.
Bærekraft og teknologiutvikling
Kravene i Parisavtalen (2015) krever kutt i klimagassutslippene med 50-55% frem mot 2030. I tillegg er tempoet og detaljrikdommen i EUs oppfølging med reguleringer, lovverk og industrisatsinger noe også norske bedrifter må forstå og tilpasse seg. Krav om bedre bærekraft utfordrer både offentlig og privat sektor, og gjelder alle satsingsområdene. For å nå målsettingene i Parisavtalen vil det være behov for ny teknologi. Det grønne skiftet krever digitalisering og teknologiutvikling, i tillegg til at allerede utviklet kunnskap og teknologi kommersialiseres.