Strategi for næringsutvikling i Troms 2023-2028

I. Det grønne næringslivet

Verdensøkonomien er i ferd med å kjøles ned. Prisvekst, krig og logistikkutfordringer trekker ned vekstutsiktene, noe som også vil påvirke landsdelen fremover. Fylkets næringsliv er i stor grad avhengig av å importere innsatsfaktorer, noe som betyr en ekstra sårbarhet når det kommer til prisøkning og forsinkelser.

Troms er rikt, mangfoldig og en av verdens mest spennende regioner, som strekker seg fra hav og kyst til fjell og innland, og næringslivet i Troms gjenspeiler dette. Regionale utviklingstrekk fra Kommunal- og distriktsdepartementet fra 2021 viser at de største næringene i Troms og Finnmark er bygg- og anlegg, energi, vann/avløp og eiendom, helse- og omsorgstjenester samt offentlig administrasjon og forsvar. Rapporten viser også at Troms og Finnmark er størst innenfor fiske og oppdrett av alle fylker. Fylket er også spesialisert innenfor primærforedlingsindustri. Deler av arbeids-markedet, spesielt innenfor matproduksjon og reiseliv, er preget av sesongarbeid. Det er derfor viktig å jobbe for flere helårlige arbeidsplasser og større forutsigbarhet i næringslivet. 

Klimaomstilling

Verdens klima er i endring, og det er i Arktis klimaendringene vil merkes mest og raskest. Konsekvensene av endringene som allerede er i gang er blant annet global oppvarming, smelting av sjøis, tap av biologisk mangfold og et økosystem i uforutsigbar endring.

En region som er rik på naturressurser og unike kulturmiljøer med et barskt klima gir muligheter til å ta en ledende rolle i klimaomstillingen.

Generelt har næringslivet, kommunene og andre sentrale aktører for lite fokus, og kanskje for liten kunnskap, om klimarisiko. Klimaomstillingen må gå raskere. Troms må derfor være gode på å utnytte fortrinnene som finnes i regionen; kunnskap om kaldt klima, store kunnskapsmiljø, kompakte samfunn, store naturressurser som er godt forvaltet og vilje til omstilling. Dette vil også ivaretas gjennom Regional plan for klimaomstilling som skal legge til rette for målretta innsats mot en mer bærekraftig utvikling.

Nytt næringsliv

Det skal legges til rette for et innovativt, offensivt, nyskapende og lønnsomt næringsliv, som er i stand til å møte forpliktelser og utfordringer framover. For å få det til er det viktig med helhetlig innsats. Her vil det blant annet være nødvendig at både grunnskole og videregående opplæring i enda i større grad får til samarbeid med næringsliv og lokalsamfunn. UiT har en særlig rolle både med tanke på å utdanne relevant kompetanse, og for å få mer forskning ut i næringslivet. Bedriftene selv må også forberede seg på endringene som kommer.

Omstillingen vil kreve samarbeid, både i form av bedriftsklynger og nettverk, mellom forskningsmiljø og næringsliv og tverrsektorielle samarbeid, eksempelvis mellom blå og grønne næringer.

Det er viktig at bedriftenes ramme-betingelser hensyntas; små og mellom-store bedrifter som ofte både ligger langt fra hverandre og fra markedene har andre forutsetninger enn større bedrifter i tettbygde strøk.

Styrke eksisterende næringsliv

Å styrke det eksisterende næringslivet gjøres gjennom å tilpasse utdanning, forske og tilpassede virkemidler. Sterke næringer er viktige for videre utvikling. I Troms kan for eksempel eksisterende klynger og nettverk videreutvikles og nye utvikles. Næringssamarbeid er særlig viktig i en region med store avstander og små aktører. Å få næringslivet i fylket til å ta i bruk forskning og utvikling i større grad er en annen måte å styrke eksisterende næringsliv på. Gjennom innovasjon kan næringslivet også fornyes gjennom blant annet nye og mer effektive måter å produsere på og å skape nye produkter.

Det framtidige næringslivet

Når ulike typer kompetanse kobles sammen kan man få en diversifisering av næringslivet, som gir grunnlag for det framtidige næringslivet. Tradisjonelle kunnskaper som samarbeider kan gi grobunn for utvikling og ny kunnskap. Gjennom kommersialisering av forskning og etablerervirksomhet kan det skapes noe helt nytt. Framtidas næringsliv vil vokse fram av samarbeid, ny kunnskap og kommersialisering av forskning. Troms har med sine store kunnskapsmiljø og arktiske kompetanse gode forutsetninger for å lykkes med dette. Tverrsektorielt samarbeid kan også bidra til en mer sirkulær økonomi.

Sirkulær økonomi

Søkelyset på grønn og sirkulær økonomi har blitt større. Effektiv ressursbruk gjenspeiler god økonomi, og sirkulær økonomi bidrar til å redusere utslipp og klimagasser, skaper arbeidsplasser og kan bidra til å bygge nytt, grønt næringsliv. I Troms finnes det muligheter til, eksempelvis, å bygge opp industriell proteinproduksjon til for eksempel oppdrettssektoren basert på avfall av landbruk eller skogbruk. Tverrsektorielt samarbeid mellom blå og grønne næringer kan bidra til at større andel av ressursene resirkuleres, og til at det utvikles nye produkter. Samtidig kan det øke verdiskapingen lokalt i fylket og bidra til at importbehovet reduseres.

II. Bærekraftig ressursbruk

Forskning, utvikling, innovasjon og samarbeid på tvers av næringer og aktører er avgjørende faktorer for å klare overgangen til en mer sirkulær økonomi og bedre utnyttelse av eksisterende og nye naturressurser i fylket. Fylkets kunnskaps- og forskningsmiljøer knyttet til ressurs-utnyttelse gir et fortrinn med tanke på nyutvikling og innovasjon.

Økt matproduksjon

Økt matproduksjon er et nasjonalt mål, både for økt innenlands konsum og for økt eksport. Nasjonalt er det slått fast at løpende matproduksjon over hele landet er avgjørende for å sikre nasjonal matforsyning i et beredskaps-perspektiv. Troms har stort potensiale for å være en viktig bidragsyter til å øke mat-produksjonen. I de nordlige områdene er det lavere veksttemperaturer, men også mer lys i vekstsesongen. Smittepresset både på dyr og grønt er mindre, og derfor er det også lite bruk av plantevernmidler. Fylket har tilgang på store mengder rent sjø- og ferskvann og arealer i skjermede kystområder. Det biologiske mangfoldet i havet er stort og er grunnlag for blant annet kommersielt fiske, havbruk og bioprospektering.

Utviklingsmuligheter

En godt utbygd infrastruktur med vei-, strøm- og bred-båndsnett gjør det mulig å bo og leve tett på naturressursene. Samtidig betyr det at produsentene ligger langt fra markedene, med ulempene det gir. I Troms er ringvirkningene fra jordbruk, fiske og havbruk betydelige allerede, men det er fortsatt stort potensial for økt verdiskaping. Blant annet kan vi utnytte og videreforedle ressursene bedre enn i dag, og nyttiggjøre tidligere ubrukte ressurser som tang. Oppdrettsnæringen kan utvikles videre i from av oppdrett av nye arter eller gjennom å flytte oppdrettsanleggene lengere til havs eller opp på land. 

Arealer har ulik vernestatus som utfordrer utviklingsmulighetene. I 2022 ble det inngått en ny internasjonal avtale for å redde og bevare naturen. Avtalen inneholder blant annet et mål om å verne 30 % av all natur innen 2030, at 30 % av natur som delvis er ødelagt skal være restaurert innen 2030 og at naturvern skal være representativt. Avtalen vil få betydning også i Troms. For å ta ut potensialet for økt verdiskaping lokalt i fylket er det behov for gode rammebetingelser. Planlegging, kunnskap, forvaltning, og kapital er viktige elementer.

Økt kunnskap om fysisk og biologisk mangfold er avgjørende for videre utvikling, slik at det blir en god og balansert samhandling mellom forvaltning, næring og forskning.

Areal er en knapphetsressurs og en forutsetning for utvidelse av eksisterende næringsliv og innføring av morgendagens ressurser, eksempelvis vind- og havkraft som en forutsetning for annen samfunns- og næringsutvikling.

Kraftunderskudd

Troms vil om få år gå fra å ha et kraftoverskudd til et kraftunderskudd. I dag har Nord-Norge et kraftoverskudd, hvor det største overskuddet finnes sør for Saltfjellet, mens Finnmark allerede har et kraftunderskudd. Strømnettet er gammelt og kapasiteten er for lav, slik at kraftoverskudd ikke uten videre kan overføres til steder med underskudd.

Anleggsbidragene som næringslivet selv må betale oppleves som uforholdsmessig store, særlig i distriktene. Overgangen fra fossil til fornybar energi vil utfordre både produksjon og distribusjon av fornybar kraft. Elektrifisering av Melkøya vil for eksempel konkurrere med elektrifisering av eksisterende industri på land. Flere av importkildene Troms i dag benytter vil sannsynligvis forsvinne om få år.

For eksempel importeres det billig vindkraft fra Sverige, men med planer om elektrifisering av stålverket i Kiruna vil denne kraften brukes i Sverige. I Troms finnes det potensiale for å produsere mer kraft, for eksempel i form av vindkraft, havkraft og bioenergi.

Mineralressurser

Nord-Norge har gode forutsetninger for å finne mineralressurser i berggrunnen, men det er gjort færre kartlegginger, særlig i Troms, enn for eksempel i de nordlige deler av Finland og Sverige.

Overgangen til et nullutslippssamfunn er avhengig av sikker tilgang til en rekke ulike mineraler og metaller, som utgjør bygge-klossene i lavutslippssamfunnet.  Nordland, Troms og Finnmark har en felles mineralstrategi som vil følges opp videre.   

Reiseliv

Fylkets geografiske plassering betyr at det finnes unike landskap og kulturmiljøer, nordlys, midnattssol og en lang vintersesong som er viktig for blant annet reiselivsnæringa. Å sikre at reiselivet blir mer bærekraftig, både økonomisk, sosialt og miljømessig, er avgjørende for fortsatt vekst og økt lønnsomhet. Troms og Finnmark har utarbeidet en egen strategi for reiseliv, denne vil ses i sammenheng med oppfølging av næringsstrategiene.

III. Attraktive samfunn

Troms består av 21 kommuner fordelt på de fire regionene Tromsøregionen, Nord-Troms, Midt-Troms og Sør-Troms. 55 % av innbyggerne i fylket bor i de tre byene Tromsø, Harstad og Finnsnes. Tettest befolket er Tromsø kommune med 77 700 innbyggere, kommunen med laveste befolkningstall er Lavangen med 975 innbyggere. De største byene er viktig for kultur- og samfunnslivet, både for innbyggere i byene og i distriktene. Til tross for at store deler av Troms regnes som distrikt, har de fleste tilgang til byer som Tromsø, Harstad, Finnsnes, og også Narvik i Nordland og Alta i Finnmark.

Innbyggermedvirking

For å utvikle bærekraftige byer og lokalsamfunn er det viktig å lytte til innbyggernes synspunkter på hvordan smarte, tryggere, og mer bærekraftige lokalsamfunn kan utvikles. Næringslivet er “motoren” i alle lokalsamfunn. Det er næringslivet som skaper arbeidsplasser, inntekter og gir viktige bidrag til lokal samfunnsutvikling. Kommunene må prioritere nærings-utvikling som en del av deres helhetlige arbeid. Det nasjonale veikartet for smarte og bærekraftige byer og lokalsamfunn kan legges til grunn for kommuners utviklingsarbeid.

Et godt samarbeid med næringslivet og god strategisk planlegging vil kunne bidra til en mer positiv befolkningsutvikling og livskraftige samfunn.

Utviklerkompetansen

Gode planverk både på regionalt og lokalt nivå, med felles retning, er grunnlaget for å utvikle tjenester, gi næringslivet gode rammebetingelser og skape bo- og blilyst. I mange distriktskommuner trengs det å styrke utviklerkompetansen både i offentlig og privat sektor for å skape innovative løsninger og tjenester. I tillegg vil det være viktig å koble seg på nasjonale programmer, aktører og satsinger for å skape utvikling å skape helhetlige og framtidsrettede løsninger.

Livskvalitet

En forutsetning for videre utvikling i Troms er livskraftige samfunn preget av optimisme og framtidstro der folk bor og lever gode liv. Dette innebærer å utvikle botilbud, tjenestetilbud, arbeidsplasser utdanningsmuligheter, og tilgjengelig infrastruktur. Bedre livskvalitet kan oppnås gjennom meningsfylte aktiviteter som jobb, studier eller frivillig arbeid. 

Utviklingstrenden er at de unge flytter til større byer for å ta utdanning og ta del i det urbane liv. For at mindre steder skal få de unge til å bosette seg må de ha gode kulturtilbud og sosiale møteplasser. En god barndom og lokal tilhørighet har også stor betydning for hvor folk velger å bosette seg og stifte familie, og ble også fremhevet under innspillsmøtene til strategiene.

Inkludering

Vellykket inkludering og samarbeid vil være en forutsetning både for sosial og økonomisk bærekraft. Utenforskap har en stor sosial og økonomisk kostnad, alle bør få bidra med sine evner. Inkluderende samfunn handler om å gi gode forutsetninger til alle innbyggere, eksempelvis god språk-opplæring til innvandrere, slik at alle som kan og ønsker det får muligheten til å delta i arbeidslivet.

Gjennom å legge til rette for fleksible utdanningstilbud og styrke sammenhengen mellom skole og arbeidsliv økes kompetansenivået i samfunnet. Mulighet til utdanning og kompetanseheving der folk bor gjør det mer attraktivt og bo og flytte til distriktene. Framtidas lokalsamfunn vil også være avhengig av tilflytting og internasjonal innvandring.

Bo- og arbeidsmarkedsregioner

Mange distriktskommune har utfordringer med liten arbeidsstyrke og stor forsørgelsesbyrde, et mønster som sannsynligvis vil forsterke seg i tiden fremover. Gode og velutviklede bo- og arbeidsmarkedsregioner skaper balanse og gjør regionen mindre sårbar for nedleggelser og forvitring av næringsliv. Det at kan pendle og fortsatt bo i hjemkommunens, selv om du mister jobben eller bytter arbeidssted er viktig for å forhindre forvitring av lokalsamfunn.

Omstilling

Framtidas lokalsamfunn må omstilles og tilpasse seg slik at det er en god balanse mellom inntekter og kostnader, arbeidsstyrke og forsørgelsesevne, gode tjenester og attraktive bo- og arbeidssteder for innbyggere og næringsliv. Kommunenes omgivelser endrer seg hele tiden, for eksempel i form av endring i inntekter, klimaendringer, skjerpede miljøkrav og demografi. Distriktskommunene må redusere egen sårbarhet og forbedre egen evne til å håndtere uønskede, lokale konsekvenser av slike endringer. Et innovativt næringsliv som sikrer og bidrar til eksisterende og nye arbeidsplasser er et viktig element i et bærekraftig samfunn.

IV. Det Arktiske perspektivet

Troms ligger sentralt i de arktiske nordområdene, noe som har preget regionen så lenge det har bodd folk her: Fra Ottar fra Hålogaland (den nordligste norrøne bosettingen i Norge) til pomorhandel med Russland. Fra porten til ishavet med startstedet for utforskning av Arktis, til et fremtidig utgangspunkt for isfri nordøstpassasje. Fra tre stammers møte med norsk, samisk og kvensk sameksistens, til moderne samfunn med innbyggere fra alle verdenshjørner.

Fylket grenser til Sverige og Finland, i tillegg til Nordland fylke i sør og Finnmark fylke i nord og har alltid hatt en sammensatt befolkning. Regionen har vært preget av ro og stabilitet med gode naboskap og samhandling over grensene. Gjennom blant annet fiskeeksport helt sør til Afrika og internasjonale ishavs- og forskningsekspedisjoner har fylket en unik posisjon og erfaring med internasjonal sameksistens og samarbeid.

Arktisk kompetanse

Nærheten til naturressurser og råvarer har gitt konkurransefortrinn for høsting og bearbeiding av råstoff, men også nedarvet kunnskap fra fiske- og fangstsamfunnene.

Denne kunnskapen videreutvikles i dag gjennom ledende universitets- og instituttmiljø.

I Tromsø finnes nasjonale og internasjonale aktører som Arktisk råd, UiT Norges arktiske universitet, Polarinstituttet og Arctic Frontiers. Tromsø med status som arktisk hovedstad kan brukes i enda større grad til å sette nordområdene i sentrum for videre utvikling av egne områder, ny kunnskap og kompetanse.

Det kalde klimaet setter begrensninger, men gir også muligheter. Det som fungerer i Arktis vil kunne fungere mange andre steder i verden, det finnes muligheter for å bygge opp testfasiliteter. Innbyggere, forskningsmiljø og næringsliv i Arktis har en unik kompetanse på kaldt klima, som kan brukes for å skape innovasjon og styrke konkurransekraften.  Klimaendringene og den urolige politiske situasjonen i Europa har satt nord-områdene i fokus både nasjonalt og internasjonalt.

Gjennom en ny OEDC-studie om NSPA-området (NSPA – Northern Sparesly Populated Areas) vil innspill fra nord være premissgivende for ny kunnskap om nord og anbefalinger for nord. Gjennom slike samarbeid kan nordområdeutviklingen skje ut fra behov som samfunns- og næringsliv i Troms selv definerer. Regionen skal være en tydelig premissleverandør både nasjonalt og internasjonalt for å sikre at vilkårene for samfunns- og næringsutviklingen i nord er til det beste for oss som bor og arbeider her.

Forsvaret

Når forsvarets tyngdepunkt i nord befestes er samarbeid mellom sivilsamfunnet og forsvaret viktig for å styrke beredskap, men også for å skape økt verdiskaping i næringslivet. Det er et stort potensial i å utvikle mere leveranser fra leverandørindustrien i Troms til forsvaret. Her må det i større grad benytte handlingsrommet i innkjøps-reglementet som tilrettelegger for Troms sitt næringsliv.

Omdømme

Attraktivitet i nord er viktig for Norges geopolitiske sikkerhets-politiske posisjon i Arktis, og viktig for Troms for å sikre befolknings- og næringslivsgrunnlag. Gjennom blant annet en sterk reiselivsnæring finnes muligheter for å bygge nasjonalt og internasjonalt omdømme som kan bidra til at Troms blir attraktiv for eksisterende og nye innbyggere og arbeidstakere. Fylkes-kommunen ønsker å bidra til at det nasjonale og internasjonale søkelyset på våre områder i størst mulig grad omsettes til utvikling og vekst i fylket.