Ansvarsfordeling

Regionreformen besluttet overføring av fiskerihavneansvaret fra Kystverket til de nye regionene fra 01.01.2020. De fire nordligste fylkeskommunene kom ikke til enighet med staten om økonomiske rammebetingelser for ansvarsområdet, i tillegg var grensesnittet mellom ny havne- og farvannslov og plan- og bygningsloven uklart.

Ved regjeringsskiftet i 2021 ble ansvaret for Kystverket flyttet fra Samferdselsdepartementet tilbake til Nærings- og fiskeridepartementet, og også fiskerihavneansvaret tilbakeført.

Fiskerihavneansvar og tiltak

Fiskerihavneansvaret innebærer ansvar for tilrettelegging for flåten i næringsaktive fiskerihavner i tillegg til eierskap til moloer og en rekke allmenningskaier. De aller fleste næringsaktive fiskerihavner i Troms ligger i tilknytning til en fylkesveg. Strukturendringene innenfor fiskeri har gjort at det i Troms bare er fire kommuner med næringsaktive fiskerihavner som både har hjemmeflåte, fiskeriservice og industri/landanlegg. Dette er Senja, Karlsøy, Tromsø og Skjervøy kommuner. I øvrige kommuner er det registrerte yrkesfiskere med fartøy (hjemmeflåte), mens landanlegg driftes i liten skala og/eller fungerer som en mottaksstasjon, dvs. at fiskekjøpere henter fangst og transporterer denne til sine anlegg.

Tiltak i fiskerihavner bidrar til å styrke lokal flåte og næringsliv, og trygge bosettingen langs kysten. Siden 2016 har ikke nye fiskerihavnetiltak vært igangsatt av Kystverket. Unntakene er forskutteringsprosjektene i NTP: Engenes (Ibestad) og Senjahopen i Troms, Kamøyvær (Nordkapp) og Gamvik i Finnmark. Vedtatt strategi «Fra kyst til marked» peker på særlig viktige næringsveger. For store deler av fylkesvegnettet i Troms har fylkeskommunen utfordringer med å ivareta sitt samfunnsoppdrag på en god måte, og denne problemstillingen er adressert flere steder i RTP. Overfor Kystverket vil fylkeskommunen være pådriver for at nødvendige fiskerihavneinvesteringer gjennomføres, og at etterslepet på kritisk viktig havneinfrastruktur som skjermingstiltak og mudring for nødvendige dybder prioriteres for snarlig gjennomføring.

Økonomisk styrking av fiskerihavneansvaret er viktig av flere grunner. Det tradisjonelle skillet mellom fangstbasert fiskeri og havbruk/oppdrett er i ferd med å viskes ut. Store sjømatkonsern er aktive i begge sektorer, og i Troms er det store landanlegg som produserer både på oppdrett og villfangst.

Sjømatnæringen har stor vekst i Troms, særlig innenfor havbruk. Store kapasitetsutvidelser både på land og i sjø med flere konsesjoner, lakseslakterier, oppdrett på nye/andre arter, osv. gjør at også denne næringen har behov for gode havner og kaianlegg. I motsetning til tradisjonelt fiskeri, er oppdrettsnæringen mer helårlig. Det gjør at samtidighet i havn forventes å bli en større utfordring i fremtiden, og vil utløse behov for flere kaianlegg og utvidelser i havnebasseng. Servicefartøy og brønnbåter har større krav til dyptgående enn mange fiskebåter, noe som har betydning for utbyggingsbehovet i sjø med utdyping.

Regional transportplan for Troms 2022-2033 peker på følgende viktige forhold for fylkeskommunen:

• at Kystverket øker gjennomføringskapasitet for sitt ansvar for mudring, sikkerhet og fremkommelighet i havn og farleder
• at nyinvesteringer og tilrettelegging for flåten i næringsaktive fiskerihavner prioriteres
• at etterslepet på fiskerihavnetiltak tas inn
• at nyinvesteringer dimensjoneres for større fartøy og flerbruk
• at finansieringsordninger for kommunale fiskerihavnetiltak opprettholdes og at budsjettposten økes for å også kunne ta igjen vedlikeholdsetterslepet samt innmeldt utbyggingsbehov
• at Kystverket tar en mer aktiv rolle i arbeidet med gods- og næringstransporter og tilrettelegging for sjøtransport i gods- og industrihavner.

Mer informasjon

Fylkestingssak 38/20 den 16. juni 2020: Strategi for forvaltning av fiskerihavner i Troms og Finnmark fylkeskommune