Fiskerihavner

Fiskerihavn, Senjahopen. - Klikk for stort bildeIllustrasjonsbilde: Fiskerihavn på Senjahopen. Fiskeriservice Senja AS. Troms og Finnmark fylkeskommune har ansvaret for utbygging, forvaltning, vedlikehold og drift av tidligere statlige fiskerihavner i Troms og Finnmark.

Stortinget har vedtatt å overføre eierskapet og ansvaret for statlige fiskerihavneanlegg til fylkeskommunene fra 01. januar 2020. I Troms og Finnmark dreier det seg om anleggsmasse i 92 havneavsnitt: 49 i Finnmark og 43 i Troms.

I de neste rulleringene av Nasjonal transportplan vil ikke midler til fiskerihavner og tilskudd til kommunale fiskerihavneanlegg inngå. Det er imidlertid ikke oppnådd enighet mellom samferdselsdepartementet og de fire nordligste fylkene om finansieringen av fiskerihavnene videre.

Det er avklart at prosjektene som er satt i gang før ansvars- og oppgaveoverføringa, blir sluttført av Kystverket. I Troms og Finnmark gjelder dette forskutterte havneutbygginger i Gamvik, Kamøyvær i Nordkapp kommune, Senjahopen i Senja kommune og Engenes i Ibestad kommune.

Samfunnsutviklerrollen

Med overføringen av ansvaret for fiskerihavner til fylkeskommunen vil det være naturlig å se havn, samferdsel og næringsutvikling i sammenheng.

Fiskerihavnenes betydning for sjømatnæringen og kystsamfunnene er stor. Fiskerihavnene knytter aktiviteten på sjø og land sammen. I mange mindre fiskerikommuner er de offentlige fiskerikaiene en kritisk viktig infrastruktur for næringsutøvelse. Ei skjermet fiskerihavn med kaianlegg, er en type samfunnsmessig infrastruktur som direkte eller indirekte gagner alle; flåte, industri og samfunn. Ei fiskerihavn gir næringsadgang og er samferdselsinfrastruktur tilsvarende offentlig tilgjengelig vegnett, flyplasser, jernbane og telenett.

Overtakelse av fiskerihavner som nytt ansvarsområde utfordrer fylkeskommunen til å prioritere tiltak på en slik måte at de både styrker samfunn med et vekstpotensial, men også favner bredt og gagner flest mulig. 

Kommunale fiskerihavntiltak

Overfor kystkommunene har Kystverket hatt en finansieringsordning med økonomiske tilskudd til fiskerihavneformål. Kommunene initierer havnetiltak, som utbedringer og utbygging gjennom å fremme et havnekrav. Det kreves en formell forankring i kommunen med budsjettvedtak i saker hvor kommunen skal delfinansiere tiltaket. For fiskerikaier som er bygget i tilknytning til et fiskebruk eller annen privat aktør, påhviler det klausul om allmenn tilgjengelighet. Moloer, mudring og annen nødvendig maritim infrastruktur i ei fiskerihavn har ofte vært fullfinansiert av Kystverket, men havnekravet har vært fremmet fra kommunen.

 Fakta

  • Troms og Finnmark fylkeskommune overtar anleggsmasse i 92 havneavsnitt. 49 i Finnmark og 43 i Troms
  • Ansvarsområdet omfatter alle havneavsnitt som er hjemmehavn for yrkesfiskere og fiskerihavner med landanlegg. Dette består av til sammen 47 allmenningskaier og 135 moloer og forstøtningsmurer, men ikke alle kan sies å være næringsaktive. Flere allmenningskaier er i dårlig teknisk stand, noen kondemnable
  • Forskutterte havneutbygginger på til sammen 330 millioner kroner er vedtatt av Stortinget i Nasjonal Transportplan. Disse er i Gamvik, Engenes i Ibestad kommune, Senjahopen i Senja kommune og Kamøyvær i Nordkapp kommune

Se også

Fylkestingssak 38/20 den 16. juni 2020: Strategi for forvaltning av fiskerihavner i Troms og Finnmark fylkeskommune

Til toppen