Hyvvää kväänikansan päivää!

Kvenflagget vaier i vinden.  - Klikk for stort bildeVed fylkeshuset i Vadsø markeres dagen med å heise kvenflagget. Det samme blir gjort ved fylkeshuset i Tromsø. Foto: Sunniva Tønsberg Gaski/Troms og Finnmark fylkeskommune.Gratulerer med kvenfolkets dag! Fylkestinget ble onsdag åpnet med en hilsen til det kvenske folk.

Her kan du lese fylkesordfører Tarjei Jensen Bech (Ap) sin hilsen i anledning kvenfolkets dag.

Kjære fylkestingsrepresentanter, kjære kvenfolket, kjære alle sammen.

16. mars er Kvenfolkets nasjonaldag - en merkedag som gradvis får større plass i vår bevissthet, og også i offentligheten.

Det er en ung nasjonaldag, som første gang ble markert med kvenflagget i 2017 i Storfjord kommune. Siden har stadig flere kommuner og fylkeskommuner markert dagen. Det skal vi også gjøre her i fylkestinget i dag.

Mye har skjedd siden 2017, da flagget for første gang ble heist og Troms fylkeskommunen vedtok den første handlingsplanen for styrking av kvensk språk og kvensk/norskfinsk kultur.

For det er ikke bare naturen som er kommet med våren til oss i nord. Vi kan med rette si at vi også opplever en ny kulturell blomstringstid.

Den kvenske våren er også kommet til oss i nord.

Etter mange års usynliggjøring av denne delen av kulturarven vår, merker vi både at det spirer og gror ute i miljøene.

Yksi, kaksi, kolme, neljä gjentok jeg etter bestemor i Lakselv. Som mange i Troms og Finnmark hadde jeg en bestemor som snakket kvensk eller finsk. En gjemt og hemmelig historie. Kvensk var «de voksnes språk» og skulle ikke læres videre til barna. Derfor lærte ikke min far seg kvensk og ikke undertegnende heller. Det føles av og til som om man har mista noe på veien. Historien var hemmelig og mørklagt.

Mange i Troms og Finnmark har vokst opp i 3 kulturer. Med det kvenske, det norske og det samiske. For mange har det kanskje vært vanskelig å vite helt hvor man hører til.

Ingen har sagt det bedre i sangen «påfugl» enn den ikke fullt så kvenske gruppa, men fortsatt flerkulturelle Karpe.

«Jeg var alltid litt for hvit for mine, men litt for svart for dem

Mamma ba meg være stolt av meg og be dem klappe igjen

Du er fra overalt, passet ditt er regnbuen

Og de som ser deg endimensjonalt har valgt en feil fugl»

Den mørklagte og hemmelige historien om vår landsdel begynner endelig å komme frem i dagslyset og påfugler kan vise alle sine vakre farger og nyanser og historie. 

Og den historia skal vi alle bære med stolthet. Jeg tror også bestemor var stolt av sin finske bakgrunn. Verdensvant Finnmarking som hun var reiste hun rundt i hele verden, men kunne så vidt et ord engelsk. Når jeg spurte hun hvordan hun klarte seg ute i verden enten det var Thailand, Hellas eller Indonesia uten å kunne et ord engelsk svarte ho at det gikk bare fint fordi ho «snakka bare finsk til dem».

I dag kan vi se vegskilt på norsk, samisk og kvensk. Det forteller en mye sannere historie om stedene vi passerer enn om skiltene kun stod på norsk.

Det forteller om flerspråklighet, en mangfoldig befolkning og mangfoldige liv.

I Troms og Finnmark skal dette ha en selvfølgelig plass.

Enhver revitalisering skjer ikke uten skjær i sjøen - det har vi sett gjennom den samiske historien. Det åpner for konflikter og spenninger mellom generasjoner, ulike områder, erfaringer og mellom de som har og ikke har viktige symboler som språk og tradisjonskunnskap.

Men uten spenninger så skjer det lite utvikling. Erfaring tilsier at klarer vi å samle kreftene og fokusere på det vi har felles, skjer det positive ting.

Gratulerer så mye med Kvenfolkets dag!

Til toppen